Tidvis latterlig dårlig «Terminator»

Ufarlig, ufokusert underholdning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| html,body { border: 0px; }

FILM: Året er 1984. Stedet er Los Angeles. Ut av tom luft oppstår en muskuløs skikkelse. Skapningen, spilt av en ung Arnold Schwarzenegger, er en T-800, en hyperavansert, menneskeliknende robot fra framtida. Målet dens er å tilintetgjøre Sarah Connor, den framtidige moren til motstandsbevegelsens leder og menneskehetens siste håp, John Connor. Heldigvis mislykkes roboten.

Lavbudsjettfilmen til James Cameron, «The Terminator», lykkes derimot og blir en enorm suksess. Foruten å spille inn mer enn ti ganger det den kostet, gjør den kroppsbyggeren Arnold Schwarzenegger til en av verdens største filmstjerner. Og kanskje mer viktig, filmen legger alt til rette for en oppfølger.

Skrapmetall«T2», eller «Terminator 2 — Judgment Day», er en av nittitallets teknisk viktigste filmer. I tillegg til å være vellaget, spennende og nifs, revolusjonerte «T2» bruken av dataeffekter på film og satte en ny standard for actionsekvenser. Ingenting var tilsynelatende umulig på film etter «T2». Rent bortsett fra det å lage en god oppfølger. «Terminator 3 — Rise of the Machines» hadde premiere i 2003. Og bidro til lite annet enn å styrke følelsen av at morderiske, østerriksktalende drapsroboter fra framtida tilhørte fortida. The Terminator var klar for skraphaugen. Trodde jeg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer