Tidvis morsom

«Har du sett «Borat»?» Spørsmålet er et av de hyppigst stilte den siste måneden.

FILM: «Nei», har jeg svart. Etter å ha sett filmen slår det meg at jeg kunne svart ja. Jeg hadde jo lest om ham i alskens magasiner og sett utallige videosnutter av ham på YouTube og «Da Ali G Show». Videosnutter med nøyaktig de samme vitsene som figurerer i filmen, og med finurlige intervjuer som overgår dem filmen byr på. Så det er ikke morsomt? Jo da, tidvis skrattet jeg godt, men jeg har sett ham bedre gratis på nettet.

Siden 1998 har den britiske komikeren Sacha Baron Cohen ikledd seg diverse rollefigurer og intervjuet framtredende personligheter - Noam Chomsky, Jenna Jameson, Buzz Aldrin, Ralph Nader og Donald Trump, for å nevne et fåtall. Felles for alle er at de ikke aner at de blir intervjuet av en komiker.

«Målet med karakterene mine er å overbevise folkene jeg møter om at de nå skal intervjues av en som er totalt ignorant, arrogant og kunnskapsløs», har Cohen uttalt. Ikke spesielt grensesprengende komikk, men veldig gøy når det fungerer.

Humoren virker

Som figuren Borat framstiller han seg selv som en rasistisk, antisemittisk og kvinnefiendtlig kasakhstaner på jobb for kasakhstansk tv. Filmen introduseres med en slags kasakhstansk tv-intro og musikken lyder slik jeg innbiller meg den høres ut i nettopp Kasakhstan - den humoristiske tonen er satt fra første stund. Og den virker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så ikler vi oss kikkerrollen og på lag med Borat driter vi ut dumme og fordomsfulle, «vanlige» amerikanere. Han får en fullsatt stadion til å juble når han roper ut at han håper Bush snart drikker blodet til samtlige irakere. Han får en våpenselger til å anbefale ham en 9mm til å skyte jøder med. Og i en middagssituasjon, der Borat skal læres amerikansk bordskikk, kommer han unna med å drite i en pose. For som verten sier: «Deres kultur er jo så annerledes enn vår».

Dumme amerikanere

Målet med stuntene er selvfølgelig å belyse fordommene og uvitenheten som finnes i det amerikanske samfunnet. At Cohen selv er jøde, og at han har skrevet en masteroppgave om jødisk deltakelse i borgerrettsbevegelsen i USA, underbygger Borats egentlig ærend.

Tidvis morsom

At Cohen portretterer Borat som kasakhstaner ser jeg på som en ren tilfeldighet, da Kasakhstan antakelig sees på som et fjernt og ukjent land for de fleste i Vesten - et alibi Cohen har vært avhengig av. At han framstiller kasakhstanere som sodomitter og jødehatere og landet deres som en grisebinge, er også helt greit - satiren er tydelig og scenene derfra er noen av filmens beste og minner langt på vei om Monty Python.

Samtidig driter Cohen seg selv litt på leggen: For det er først og fremst amerikansk kultur Cohen er ute etter å gjøre narr av, og enkelte ganger satte latteren min seg litt fast i halsen. Måten han framstiller «ofrene» på blir tidvis billig og hard å svelge - er det intelligent politisk satire å framprovosere halvrasistiske uttalelser fra fulle collegestudenter, for å få fram poenget: amerikanere er fordomsfulle og uintelligente?

Det lukter mer oppsøkt og opplagt skjult kamera, spør du meg.

Nakenwrestling

De morsomste sekvensene i filmen er faktisk de gangene Borat bare driter ut seg sjøl og blant annet utøver nakenwrestling med en svært hårete og tykk mann.

«Borat» er filmet som en dokumentar og handler om tv-reporteren Borat og hans jakt på sin store kjærlighet, Pamela Anderson. Det er en syltynn, litt teit rød tråd som gjør det den skal: sy sketsjene sammen.