Tidvis nydelig casio-pop

Norsk casio-pop med utenlandske ambisjoner.

Norske undergrunnsscener fenger utlendingene, ofte mer enn det fenger oss nordmenn. Norsk house, hardrock og metall fenger fordi det låter unikt og kompromissløst, og har høy kvalitet.

Likeså med Christer Jensens Micromars; et enmanns casio-poporkester som kanskje ikke er så unikt (denne Ålesund-mannen kan sin Stereolab), men som like fullt lager tidvis nydelig, naivistisk popmusikk. Som altså japanere og amerikanere setter spesielt pris på.

I likhet med andre artister som blir båssatt i den - muligens - gryende norske casio-pop-scenen (Martine & Mirejam og Påsan er to eksempler), er det den naive og vakre popmusikken som dyrkes her. Spe på litt lo-fi bossanova og franske filmsamples, og vips, så har innflytelsesrike magasiner som Rolling Stone meldt sin interesse.

Igjen et eksempel på at det er typisk norsk å være god - i utlandet.