Tigerlilje

Noen ganger er det faktisk gull alt som glimrer.

CD: Skinnet kan bedra. Med rosa liljer i håret ser svensk-etiopiske Asha Ali ut som en moderne Billie Holiday. Det selvtitulerte debutalbumet hennes hinter derimot bare tidvis mot myk, myk soul, Asha har for det meste hentet sin musikalske inspirasjon fra folk og moderne singer-songwriterkunst. Musikken hennes slanger seg mellom bevrende vokal à la Beth Gibbons, frodig låtskriverkunst à la Joni Mitchell og den modne jordnærheten til Beth Orton. For ikke å snakke om at Asha også er den stolte eier av en fryktløs og uforutsigbar selvutleveringstrang, noe som gjør «Asha Ali» til nyårets mest spennende

Feiging!

Som Tolstoy, mener åpenbart Asha at lykke er kjedelig, og låtene hennes dreier seg for det meste rundt kjærlighet som er på vei, eller har gått, rett vest. Men det er selvfølgelig mange måter å fortelle en trist historie på. Åpningssporet «Coward Heart» er for eksempel en rytmisk kompakt og oppløftende poplåt. Som Marit Larsen, utforsker Asha spennet mellom tekst og musikk. Mens hun anklager eksen for å være en ryggmargsløs feiging, har hun en håpefull og nyforelsket klang i stemmen. Her er det åpenbart kort vei mellom himmel og helvete.

Pop og steelgitar

På «Asha Ali» er det heller ikke langt mellom ulike musikksjangrer. På «Fire Fire» høres det ut som om Portishead har forkastet elektronikken til fordel for småpønka pop. «Are You Here Soon» vasser i jukebox-melankoli og steelgitarblues, og Asha vevre vokal synger duett med dype orgeltoner på sekstitallshelten Tim Hardins «While You\'re On Your Way» .

Ulv i fåreklær

Og når man til slutt tenker at Asha steike meg har klart å lage en egen vakre vri på førti år med musikkhistorie, kommer sistelåta «A Toast». Hun er sint og høres ut som en selvgod PJ Harvey. Snakk om ulv i fåreklær.