Tiggeforbud og verdighet

Ingress

Meninger

Det raser igjen en debatt om innføring av tiggeforbud. Regjeringspartiene Høyre og Frp vil gjennom endring av politiloven overlate til kommunene å bestemme det, selv om begge partier egentlig ønsker et nasjonalt forbud. Regjeringens samarbeidspartier, Venstre og KrF ønsker ikke et tiggeforbud, verken lokalt eller nasjonalt. Også SV går imot. Senterpartiet vil at tiggeforbudet gjøres nasjonalt. Fremskrittspartiet signaliserer at de vil støtte et slikt forslag i Stortinget. Politiet er svært kritisk til lokale regler på dette området og viser til at de kan variere og blir vanskelig å håndheve. Samtidig argumenterer politifolk sterkt for et nasjonalt forbud.

Arbeiderpartiet har luftet tanker i ulike retninger. I fjor sommer åpnet varaordfører i Oslo, Libe Rieber-Mohn, for å vurdere et forbud. Nå sier Ap's justispolitiske talskvinne Hadia Tajik at regjeringens forslag er symbolsk og at formålet med det er å framstå handlekraftig og tøff mot tiggere. Det må tolkes i retning av at Ap neppe vil støtte regjeringens forslag. Da partiet satt i regjering ble det sørget for at kommuner kan innføre meldeplikt og regulere pengeinnsamlinger. Altså ønsker også Ap å «løse problemet» på sin måte. Slik det politiske bildet avtegner seg, ser det ut til at det er Senterpartiet som må gi Høyre og Frp flertall for et forbud.

Ingen vil bestride at tiggingen har økt de seinere åra. Det er en følge av utvidelsen av EU. Folk som tidligere ikke har kunnet komme til Norge, gjør det nå med EØS-avtalen i hånd. Fattige som ikke får arbeid eller inntekt i sine egne land, forsøker å skaffe seg utkomme i andre land i regionen. Romfolk har tradisjon for å reise rundt og leve fra hånd til munn. De preger bybildet i mange norske byer. Fattigdommen er dermed blitt synlig, også i lykkelandet Norge. Men er det noe problem at vi som samfunnsborgere får Europas fattigdom tettere inn på livet? Må vi skyve de fattige fra oss? Må vi skyve problemet under teppet?

Selvfølgelig ikke. Å forby tigging er å stikke hodet i sanden. Det løser ikke de fattiges problem. Mest av alt avslører det uverdige holdninger på politisk nivå. Et forbud vil utvilsomt føre til økt kriminalitet. For noe må tiggerne leve av, enten de er tilreisende eller norske rusmisbrukere. I stedet for å score billige politiske poenger og tilfredsstille den tause majoritets forargelse, bør politikere vise lederskap, skaffe husrom og sysselsetting og opptre verdig og konstruktivt for å gi alle innbyggere og tilreisende et verdig liv.