ABSURD:  Det er altså lov å selge sex, men ikke å tigge. Man er da lovlydig dersom man spør om penger mot seksuelle tjenester, men ikke hvis man bare spør om penger, skriver Solli Sal.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
ABSURD: Det er altså lov å selge sex, men ikke å tigge. Man er da lovlydig dersom man spør om penger mot seksuelle tjenester, men ikke hvis man bare spør om penger, skriver Solli Sal. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Tiggere bør heller selge sex

Det ville være mer konsekvent å forby å gi almisser.

Meninger

Regjeringen går nå inn for å forby tigging. Trengende skal ikke lenger få lov å spørre sine medmennesker om de kan avse noen småkroner. Denne politikken skammer jeg meg over. Regjeringen har allerede fått fortjent kritikk. Men forbudet har andre, mer absurde sider.

Jeg jobber med prostitusjonspolitikk, og det er nærliggende å sammenlikne disse sakene. I 2009 innførte datidens regjering et forbud mot sexkjøp. Prostitusjon var uønsket, men man ville ikke kriminalisere selgeren fordi man anså denne som i en sårbar posisjon. I stedet ble kjøperen kriminalisert. En annen del av begrunnelsen er at prostitusjon anses som en aktivitet organisert av nettverk man vil til livs, ettersom de angivelig er nært knyttet menneskehandel.

En markant andel tiggere i Norge er østeuropeere, spesielt rom. Rom er gjerne organiserte på forskjellige måter gjennom slekt og bekjente. Med en arbeidsfordeling som iblant blir problematisk, for eksempel når måten barn hjelper til på, befinner seg i grenseland til arbeid. Og en del tiggere selger faktisk sex. Mistanke om menneskehandel er heller ikke uvanlig.

Dette er likevel en gruppe som er sårbar, og ikke minst fattig. Men når regjeringen vil tiggingen til livs, tar man ikke lenger hensyn til den antatt sårbare. Denne skal i stedet straffes.

Det ville være mer konsekvent å forby å gi almisser. Det ville være absurd, enig i det. Men jeg er imot begge forbud, så jeg får ikke dette dilemmaet.

Det er mer som er absurd. Det er altså lov å selge sex, men ikke å tigge. Man er da lovlydig dersom man spør om penger mot seksuelle tjenester, men ikke hvis man bare spør om penger. I praksis blir dette nærmest en strukturell oppfordring til fattige om å selge sex isteden. Da er de i det minste lovlydige. (Men sørg for all det ikke å ha noen til å passe på, da det igjen blir ulovlig.)

Hvor går egentlig grensen for tigging? Som jeg leste en spørre seg retorisk: Vil det nå bli forbudt for Frelsesarmeen å tigge? Eller er det greit dersom man selv er rik, men heller gir til fattige i neste ledd?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook