Tigging vs tigging

DISKUSJONENE

går høylydt i Oslo for tiden angående splittelsen av narkotikamiljøet, og man har nå også startet den viktige kampen med å komme tiggingen til livs. Altså den tiggingen som narkomane står bak vel og merke. I mine barndoms år på Grønland her i Oslo var det også mennesker som ruset seg og trengte penger. De sto i portrommene og drakk murerpils, og da det skortet på kontanter la de matpapir over kammen og spilte i bakgården. Mange kastet da ned noen brune mynter innpakket i papir. Visst var det noen som ikke likte fyllikene og kjeftet og smelte og ba dem pelle seg vekk. Intoleranse eksisterte nemlig på sekstitallet også. Men å forby tigging hørte man aldri noen foreslå.

At de rusavhengige tiggerne i dag skjemmer by og gatebildet for oss «andre» som lever våre lykkelige Coca-Cola liv, ja det har FrP,s byråd i Oslo nå bestemt. Skal man forby tigging så får man i så fall være konsekvente. All tigging eller ingenting. Skal en som tigger til sin daglige dose dop forbys, så får man jaggu forby disse andre gateplagerne også. Det er umulig å unngå å bli stoppet av dem uansett hvor i sentrum du måtte befinne deg. Og de er mye mer aggressive og pågående enn noen tigger jeg noensinne har møtt. Jeg snakker om disse som stopper deg ustanselig for å tigge penger til Verdens Villmarksfond, Amnesty, Redd Barna og jeg vet ikke hva. I hvite overtrekksjakker svermer de mot en som møll mot en lyspære en sommernatt. Selvfølgelig er det viktig at ulike organisasjoner får samlet inn penger, men de fleste av disse eplekjekke og legale tiggerne representerer firmaer som stikker av med 80-90 prosent av det de samler inn. Smulene går så til den aktuelle organisasjonen.

- FÅR DE

ikke gjøre dette tjener organisasjonene ingen penger, var et argument jeg overhørte. Og det gjelder liksom ikke de narkomane det da? Et hvert oppegående menneske skjønner vel hva en rusavhengig kan være truende til, når abstinensene rir og han ikke har til nåla i armen.

Jeg vil faktisk mye heller slenge en slant til en sliten narkoman i ny og ne, enn å hele tiden måtte styre klar av jyplinger med Amnesty-caps på hodet og profitt i blikket. For øvrig foreslår jeg at alle borgere av Oslo med det første tar en dag med felles tigging. Skal vi si St.Hansaften? Med litt innsats burde det da være mulig å få samlet inn nok penger til å sende FrP-byråd Margaret Eckbo på en veldig lang ferie.