Tikk, takk, Brexit

Theresa May ba om styrke for å møte EU og led nederlag. Men EU liker ikke å forhandle med sveklinger, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Da EU-lederne hadde innsett omfanget av statsminister Theresa Mays valgnederlag i Storbritannia, ti dager før forhandlingene om landets utmelding av EU skal begynne, kan vi med en velbrukt metafor si: «De visste ikke om de skulle le eller gråte.»

Guy Verhofstadt, tidligere belgisk statsminister, gruppeleder for de liberale i Europaparlamentet og nå parlamentets utsending til «Brexit»-forhandlingene, uttalte: «Enda et sjølmål, etter Cameron nå May. Jeg trodde surrealisme var en belgisk oppfinnelse.» Sophia in t’Veld, nederlandsk medlem av Europaparlamentet, som leder en komite som skal granske hvordan Storbritannia behandler EU-borgere, kvitret: «Cameron gamblet, tapte. May gamblet, tapte. Tory-partiet begynner å likne et kasino.»

Presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, advarte: «Vi vet ikke når samtalene om «Brexit» starter. Men vi vet når de må slutte. Gjør deres beste for å unngå «ingen avtale» som en følge av «ingen forhandlinger».» May har, som kjent, tidligere sagt nokså barskt: «Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale.» Den klokka som hun satte i gang ved å varsle EU om utmelding i henhold til paragraf 50 i Lisboa-traktaten, tikker ubønnhørlig. I mars 2019 er Storbritannia ute, med eller uten avtale. Om fristen skal forlenges så krever det et enstemmig vedtak fra de andre 27 EU-landene. Dersom britene ber om dette, kan noen land kreve en skrekkelig høy pris fra britene.

«Ett år etter deres folkeavstemning vet vi ennå ikke britenes standpunkter i forhandlingene om «Brexit» og det virker vanskelig å forutsi når vi får vite det, fordi demokrati ofte tar tid», lød det diplomatisk fra utenrikssjefen i EU, Federica Mogherini.

Manfred Weber, lederen for de konservative i Europaparlamentet, advarte: «Klokka tikker.» Gianni Pitella, lederen for sosialdemokratene i salen, ba rett og slett May om å gå av fordi hun har «kastet bort nok tid.»

Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, uttalte: «Når det gjelder Kommisjonen så er vi klare til å åpne forhandlingene i morra klokka halv ti. Vi venter på gjester fra London. Jeg håper de ikke blir forsinket.»

Forhandlingslederen for EU, Michel Barnier, sier «timeplanen og EUs standpunkter er klare. Vi begynner når britene er klare.» Han fikk sitt mandat i et vedtak fra de 27 andre stats- og regjeringssjefene 22. mai. Storbritannia må betale alt som landet har forpliktet seg til i EU-budsjettet før landet går ut. De tre millioner EU-borgerne som bor i Storbritannia må beholde alle sine rettigheter etter utmelding. Og EU-domstolen skal dømme i tvistemål om deres rettigheter. Dette krever EU.

Statsminister May har tidligere tilsynelatende gått inn for såkalt «hard Brexit», det vil si å gå ut av det indre markedet og tollunionen og oppheve fri adgang til øyriket for EU-borgere. Samtidig ønsker hun en avtale om frihandel med EU. Men hva nå etter dette nederlaget? Tidligere finansminister George Osborne sier: «Hard «Brexit» gikk i søppelkassa i kveld.»

Tja, dette får May rydde opp i, mener man på EU-hold. Men mange der tror hun nå må tegne om sitt politiske veikart. Etter britenes folkeavstemning i fjor så man i EU med måpende undring på de britiske EU-motstanderne som viste seg å ikke han noen som helst politisk plan for å trekke landet ut. Nå er man redd for å møte en ydmyket og svekket May uten styring over den britiske sida i forhandlingene.

Da EU i all åpenhet gjorde klar sitt utgangspunkt før forhandlingene i forrige måned anklaget hun EU for å «utstede trusler» for å påvirke det britiske valget. Men EU-lederne ville foretrekke en sterk britisk statsminister med makt til å kunne gjøre innrømmelser i forhandlingene og holde sine løfter. Derfor mottar man hennes ydmykende nederlag, hennes skudd i egen fot, med både latter og gråt.

En del folk har i det offentlige ordskiftet, og på sosiale media, spurt om britenes varsel om å bruke paragraf 50 kan trekkes tilbake. Dette står det ingen ting om i paragrafen. May kan sikkert tilbakekalle varselet, men noe sånt er det neppe politisk flertall for i Storbritannia. I EU ville man vel riste på hodet av rotet og si «javel». En talsperson for EU-kommisjonen ville fredag ikke svare på spørsmålet. Andre lurer på om klokka kan stanses mens britene får tenkt seg om, altså at May trekker tilbake varselet for seinere å sende et nytt varsel om utmelding. Man må ha lest britiske løssalgsaviser lenge for å tro at EU-lederne er så tjukke i hodet.

Det er som om britene ikke kan fatte alvoret i det de driver med. Når Theresa May nå fortsetter som statsminister, frykter mange i EU for å forhandle med en statsminister som hele tida må passe seg for å ikke bli skutt i ryggen. Nye overraskelser fra øyriket kan ikke utelukkes. Hva med et nyvalg midt i forhandlingene?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.