Anmeldelse: «Flack», TV 2 Sumo

Til å spy av

Djevelen er fortsatt pent kledd, viser Anna Paquin i ny dramaserie om kyniske PR-agenter.

«FLACK»: Anna Paquin leder an i serien om en gjeng mer eller mindre dårlige mennesker som lager god PR. Foto: TV 2 SUMO.
«FLACK»: Anna Paquin leder an i serien om en gjeng mer eller mindre dårlige mennesker som lager god PR. Foto: TV 2 SUMO. Vis mer
Publisert

«Flack»

Dramaserie

Tidspunkt: 7. mai
Beskrivelse: Frekt, men flatt om fæle mennesker.
Kanal: TV 2 Sumo

«Både PR-damene og klientene deres er så egosentriske at de er til å spy av.»
Se alle anmeldelser

Det er noen år siden Anna Paquin spilte småbyjente i en verden full av monstre i «True Blood». I «Flack», som nå kommer på TV 2 Sumo, er hun igjen omringet av monstre – i overført betydning.

Paquin spiller PR-agenten Robyn - en såkalt «flack» - hvis jobb er å feie kjendisskandaler under teppet. Eller skape dem, hvis det er mer innbringende.

I dette glossy universet har Robyn og kompani tilsynelatende all makt. Ikke fordi de er så smarte, men fordi de er fullstendig skruppelløse. Det finnes ikke grenser for hva de kan finne på eller hvem de kan tråkke på, for en god avisoverskrift eller ønsket respons på Twitter.

Ring min agent

KLIENTMØTE: Robyn på nattlig oppdrag hos en klient. Foto: TV2 SUMO
KLIENTMØTE: Robyn på nattlig oppdrag hos en klient. Foto: TV2 SUMO Vis mer

De dekker over forbrytelser og sender uskyldige mennesker i arresten uten å blunke. De bestemmer hvem klientene skal være sammen med og når de bør gifte seg, og de produserer sexvideoer som kan «komme på avveie» på passende tidspunkt i nedadgående karrierer.

En av de kosteligste scenene viser Robyn i et rom med to Arsenal-spillere. Den ene trygler om å få komme ut av skapet, men får ikke lov fordi det er bedre PR at han gifter seg med sin kvinnelige kjæreste. Den andre, som er heterofil, får beskjed om å «stå fram» som homofil fordi han ikke har noe mer lønnsomt å spille på.

Det kunne vært vondt å se på, om ikke alt var så karikert - både situasjonen og rollefigurene. Fotballspillerne er minst like usympatiske som PR-agenten, og protesterer bare på forslagene hennes fordi de er usikre på om de har nok å tjene på dem.

«Flack» er en slags «The Devil Wears Prada» på speed, eventuelt PR-bransjens svar på «Suits», eller en mer kynisk og britisk utgave av den franske Netflix-serien «Ring min agent». Alle handler til dels om sjarmerende drittsekker i kyniske bransjer. Men «Flack» har lagt mindre vekt på «sjarmerende» enn de andre. Det var kanskje ikke så lurt.

Flack på fly

Både PR-damene og klientene deres er så egosentriske at de er til å spy av. Den kanskje verste av dem dukker opp et stykke ut i sesongen og spilles av Bradley Whitford, som definitivt har beveget seg et stykke på skalaen sjarmerende/drittsekk siden han spilte Josh i «West Wing». Rollen som kommandør i «The Handmaid's Tale» er også langt koseligere enn den selvmedlidende metoo-mannen han spiller her.

Men han gjør det godt, og episoden er sesongens beste - en uvanlig klaustrofobisk og stressjaget seanse som foregår om bord på et fly fra London til New York, etter at rollefiguren hans – en grånende stjerneskuespiller – oppdager et ubesvart anrop fra politiet i det flyet skal til å ta av. Robyn har seks timer på seg til å sminke det flykrasjet av en skandale som trolig venter dem når de lander. Imens rekker de noen sjelegranskende dialoger. Han forteller at han føler han har to personligheter: Den snille mannen og det slemme trollet. Trollet gjør fæle ting hele tida, men den snille mannen dekker over og rydder opp. «Kanskje den snille mannen er det egentlige problemet?» spør han retorisk. Uten ham ville trollet vært stoppet for lengst.

Jane Austen

Robyns jobb er å være «den snille mannen», og det sliter hun med. Hun forteller - med den lakoniske oneliner-humoren som preger dialogen i serien – at hun liker jobben sin fordi den tillater henne å drive med det hun er best på: Lyving og drikking. Blant dem hun lyver mest til, er hennes snille søster og den enda snillere kjæresten Sam. Men hun er glad i begge to, og det, samt et par andre ålreite valg hun tar, skal vise oss at hun er et bedre menneske enn den grusomme kontovenninna Eve. Eve er også hakket slemmere med den søte og naive praktikanten Melody, som dessverre ønsker å bli som dem.

Melody kan interessant nok minne litt om foreldreløse Harriet, den underdanige venninna til hovedpersonen i Jane Austens berømte roman «Emma». Boka om rike og bortskjemte Emma Woodhouse, som blander seg i andres liv og ødelegger dem - inntil hun innser sine feil og vokser på dem til slutt - har flere fellestrekk med serien: Det glamorøse og fasadefokuserte kjendismiljøet kan godt være nåtidas svar på 1800-tallets britiske overklassemiljø, verdien av sladder er den samme, og brylluper topper lista over sosiale begivenheter begge steder. Men hvis Robyn er dagens Emma, har utviklingen gått deprimerende baklengs.

Grei tidtrøyte

Eve og Melody er blant de flateste rollefigurene på tv. På et vis er de karikaturer som representerer Robyns ulike sider. Men Robyn er ikke spesielt dyp, hun heller. Hun er så lett å lese, karakterutviklingen er minimal, bakgrunnshistorien er klisjéfylt, og de prosjektilene av noen smart ass-replikker hun lirer av seg, som liksom skal vise hvor tøff hun er, har altfor lite glimt i øyet til å bli annet enn irriterende.

Serien føles heller ikke spesielt oppdatert – den ble først vist i Storbritannia i 2019, men også da må det voldsomme fokuset på papiravisoverskrifter og mektige kjendisjournalister ha framstått litt bakstreversk.

Likevel: Den er frekk nok til å ha sine underholdende øyeblikk, de karikerte liksom-kjendisene er akkurat passe gjenkjennelige, og enkelte av de kyniske manøvrene flackerne gjør for å redde sine hodeløse klienter, er faktisk litt morsomme. Helt grei tidtrøyte, med andre ord, med mindre du har et sterkt behov for å sympatisere med menneskene på skjermen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer