Til Dagbladets beste

Når det danske mediekonsernet Aller nå overtar eierskapet til Dagbladet, starter et nytt kapittel i vår historie. Berner Gruppen selger mediehuset etter mange måneder med vurderinger og forhandlinger. For Dagbladet er dette en god løsning, skriver sjefredaktør John Arne Markussen.

LANGE OVERVEIELSER:  Sjefredaktør John Arne Markussen tror at salget av mediehuset Dagbladet til konsernet Aller er en god løsning. Foto: Espen Røst / Dagbladet
LANGE OVERVEIELSER: Sjefredaktør John Arne Markussen tror at salget av mediehuset Dagbladet til konsernet Aller er en god løsning. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer
Kommentar


Dagbladet har i flere år søkt en samordning med en annen sterk medieaktør. Med Aller som ny eier har vi lyktes med å finne en god industriell løsning, og landets lesere - på papir og digitale plattformer - er sikret et tredje sterkt eiermiljø som kan representere mangfold og flere stemmer.

Det er to tradisjonsrike medievirksomheter som nå finner hverandre. Dagbladet ble grunnlagt i 1869. Aller Holding i 1873. Selv om avisdrift, nyheter, sport, kultur og meningsjournalistikk er utenfor den delen av medielandskapet Aller har oppholdt seg i til nå, kommer Dagbladet inn i et miljø som kan media, og som godt kjenner prinsippene for redaksjonell uavhengighet og utvikling.

De siste 4- 6 årene har det skjedd en dramatisk konsentrasjon av mediemakt i Norge. Ut fra et perspektiv om at flere og uavhengige eiermiljøer er viktige for mangfold og meningsbryting er tendensen nedslående. På den ene siden dominerer staten med NRK og Telenor. På den andre side har Schibsted lagt under seg alle de store regionavisene og er landets mest dominerende aktør innen elektroniske medier. Etter oppkjøpet av Edda Media har LO-eide Amedia, i samarbeid med nevnte statlige Telenor, kontroll også med landets gamle borger-lige presse.

Dagbladet har hatt en lang og ærerik historie under et spredt norsk eierskap med Jens P. Heyerdahl-sfæren som den dominerende i to tiår nå. Men alt til sin tid. Våre eiere - og de nye - vet hva framtida krever med hensyn til kompetanse og finansiell styrke. For administrasjonen i Dagbladet har situasjonen med ansvarlighet å gjøre. En fortsatt alenegang i et turbulent mediemarked er ikke å anbefale hvis målet er å beholde eller styrke posisjonen.

Mediebransjen er i en krevende situasjon. Og det er viktig å tenke langsiktig, 15- 20 år inn i framtida. Dagbladet er større enn alle oss som har det privilegium å tjenestegjøre her, alle de som har vært med på å forme og gi institusjonen liv gjennom snart 145 år. Da Aller Media banket på for å undersøke interessen og potensialet i en framtidig samordning, viste det seg at mye stemte.

Aller har ambisjoner, men også respekt for utfordringene. Mer enn en ren kortsiktig tanke om samordning for å ta ut kostnadssynergier, løftes prosjektet av en tro på vekst, særlig innen det digitale.
Men midt opp i gleden over uttelling for et langsiktig, strategisk mål, er det et tankekors at på mindre enn to år har ytterligere to av Norges sterkeste merkevarer innen media - TV2 og Dagbladet - havnet i utenlandsk eie. Vi tenker gjerne på Schibsted som norsk, men er i all hovedsak eid av amerikanske pensjonssparere, amerikanske Discovery eier TVNorge-sfæren, svenske MTG eier fortsatt TV3 og P4. I realiteten betyr dette at vi ikke lenger har andre norske eiermiljøer av betydning enn staten og LO.

Det krever mot og tro på viktigheten av det publisistiske å gå inn i en papiravis nå, slik Aller gjør. Vi legger til grunn at Aller gjør det fordi man har sett kraften i samhandlingen mellom Dagbladets papirposisjon og vår digitale utvikling.

Eierskiftet har ingen innvirkning på Dagbladets kjerne-verdier og uavhengighet. Disse har både formell beskyttelse og ivaretas løpende av redaksjonsledelsen og redaksjonsfellesskapet.
•Redaktørplakaten sikrer at sjefredaktøren har det hele og fulle ansvar for mediets innhold.
•Dagbladets stiftelse beskytter de ideologiske verdiene gjennom kontroll med formålsparagrafen og veto ved ansettelse av sjef-redaktør.
•Formålsparagrafen, som ikke er mye endret siden den ble nedfelt i siste halvdel av 1800-tallet, må i dag fortolkes. Det viktigste element er beskrivelsen av avisa som «et uavhengig venstreorgan for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonal, sosial og økonomisk henseende». Paragrafen gjelder alle plattformer og publikasjoner som utgis under Dagbladets logo eller navn. Forståelsen av kjerneverdiene må utvikles for å være bærekraftige og relevante for vår tid.
•Dagbladets verdier kan deles i tre hovedbegreper: Liberal, radikal og uavhengig. Den liberale tradisjonen legger vekt på personlig frihet, ytringsfrihet, rettsstat og menneskerettig-heter. Den radikale tradisjonen legger vekt på åpenhet, romslighet og toleranse for ulike menneskelige relasjoner og kultu-relle uttrykk. Den har brodd mot moralisme og undertrykking. Den uavhengige tradisjonen legger vekt på integritet i forhold til alle typer makthavere, og en kritisk posisjon og arbeidsform i journalistikken.
•En levende dialog og samspill med leserne/brukerne, er et nytt hovedoppdrag som følger utviklingen av digitale publiseringsplattformer.

Overleverte verdier og tradisjoner har bare betydning når de både utvikles og flyttes inn i en ny tid. Dagbladets tradisjon og samfunnssyn må bevege seg inn i framtidas medieunivers med størst mulig kraft. Hvis ikke ligger verdiene igjen i historiens arkiver. Fellesskapet med Aller gir Dagbladet muskler og mulighet til å forsterke vår posisjon til glede for leserne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.