Til de forvirrede

Til Linn Ullmann og «eventuelt andre forvirrede sjelers opplysning» utdyper her Dagbladets litteraturkritiker Øystein Rottem kritikken av nominasjonene til Brageprisen og Nordisk Råds litteraturpris.

I Dagbladets søndagsutgave har komitémedlemmene kommet med en del ytringer til min kritikk av årets nominasjoner til Brageprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Noen er av en slik art at de krever motsvar. Men først skal det sies at jeg oppfatter Frode Grytten som en verdig prisvinner. Hvis noen skulle tvile på at jeg mener dette oppriktig, så les min anmeldelse av «Bikubesong» i Dagbladet 31.10. d.å., der jeg roser romanen sterkt.

  • Linn Ullmann synes innlegget mitt er «rotete». Og jeg som trodde at jeg hadde talt i klartekst! Det ser da også ut til at ganske mange har forstått hvor jeg ville hen. Til Ullmann og eventuelt andre forvirrede sjelers opplysning skal følgende presiseres:

1. Jeg fant det besynderlig at flere bøker som jeg anser som svært gode, ikke var blant de fem nominerte. Jeg nevnte Kjærstad spesielt. Her har en av landets ledende forfattere avsluttet en trilogi som sannsynligvis vil bli stående som et hovedverk i norsk 90-tallslitteratur, ja, som velrenommerte kritikere i våre naboland anser som et høydepunkt, også i den skandinaviske samtidslitteraturen, skrevet av en forfatter av internasjonalt format. Og så glemmer man bort ham! Pinlig, spør du meg.

Av billedteksten kan det virke som om det er den uteblivne Brage-nominasjonen jeg reagerer mest på. Denne teksten er ikke mitt påfunn, så la det være slått klinkende klart fast:

  • Brageprisen er likegyldig i denne sammenheng. Det er den nordiske prisen som teller, og her har altså komiteen mage til å utelukke en av de opplagte storfavorittene. Jeg antar at komiteen ikke mener at det er nasjonal sjåvinisme å ønske seg en norsk vinner. Gjør de det, kan jeg ikke riktig se hva de har i komiteen å gjøre.

Karin Moe belærer meg om at Nordisk Råds litteraturpris ikke er en ærespris, men gis til et enkeltverk. Jo da, kjære fru Moe, jeg er fullt klar over det. Men jeg har da i sannhetens navn aldri nevnt noe slikt. Det er tilsidesettelsen av «Oppdageren» jeg har beklaget. At den er siste bok i en trilogi kan vel ikke anses som noe drawback?

2. Jeg undret meg over at komiteene hadde valgt å se bort fra flere bøker som jeg selv (og flere andre) har funnet ypperlige. Hva er da mer naturlig enn å lete etter grunnene, og dette desto mer fordi jeg har stor respekt for flere av jurymedlemmenes litterære skjønn. Som mange vet, spiller ofte vikarierende motiver inn i tillegg til de rent litterære. Jeg tar til etterretning at Brage-komiteens medlemmer mener at de kun har hatt litterær kvalitet for øye. I så fall er det godt gjort. Når jeg ser på fordelingen, kan jeg likevel fortsatt ikke fri meg fra mistanken om at også de har vært ridd av den kvoteringstvang som vi kjenner så altfor godt i vårt superdemokratiske åndsliv.

  • Fordi Økland nominerte Jan Erik Vold med noe så spesielt som en samling essays og gjendiktninger i fjor og Georg Johannesen i år, var jeg så «frekk» å antyde at han hadde et godt øye til gamle venner. Når dannes et mønster? spør han. Ja, si det. I alle fall er det full pott på to år. Og det er godt gjort i seg selv.

Terje Thorsen hevder at jeg har uttalt meg på sviktende grunnlag idet jeg ser bort fra at det er forlagene som melder på kandidater til Brageprisen. Det siste er riktig nok, men det er ingenting i veien for at komiteen kan nominere andre bøker. Man kan fritt be om å få tilsendt andre bøker, og personlig anser jeg det nærmest som en plikt at komiteen orienterer seg bredere enn forlagene legger opp til. Min gode mann, var det ikke en idé å spørre seg litt for før man gir seg til å rope og skrike på denne måten?

  • I det hele tatt har jeg vondt for å ta Thorsens haranger og insinuasjoner på alvor. Han rår meg til å slutte med å ta meg selv så jævla høytidelig. Hvis det å stille seg kritisk til litterære nominasjoner og gi uttrykk for andre vurderinger av bøker enn de Thorsen gir, er ensbetydende med å ta seg selv høytidelig, er jeg redd jeg må skuffe hr. Thorsen. Det har jeg nemlig til hensikt å fortsette med hvis jeg finner grunn til det.«Og jeg som trodde at jeg hadde talt i klartekst!»