DØDSHJELP: «Landbruksminister Listhaug (avbildet), som liker å spøke om kirkegårder, gir med dette tilbudet aktiv dødshjelp til norsk landbruk slik vi kjenner det», skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB Scanpix
DØDSHJELP: «Landbruksminister Listhaug (avbildet), som liker å spøke om kirkegårder, gir med dette tilbudet aktiv dødshjelp til norsk landbruk slik vi kjenner det», skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Til deg som spiser mat

Det er på tide at du, den jevne nordmann, engasjerer deg i norsk landbruk. Det er nemlig du som forbruker som på sikt blir den tapende part i dette jordbruksoppgjøret.

Meninger

«Huff», tenker du. Vi vet. Det er vanskelig å forstå landbrukspolitikk. Knapt forhandlingspartene selv henger med når tåken for alvor har lagt seg over jordbruksforhandlingene. Dette har ført til en oppfatning av at landbruk først og fremst er en sak for spesielt interesserte. Men det er selvsagt bare tull. Det handler tvert imot om normale folk som deg, og ikke minst om maten du spiser hver dag.

Tirsdag 6. mai ble Regjeringens tilbud til jordbruksforhandlingene lagt fram. Det blir sagt at tilbudet går til norske bønder. Det er imidlertid ikke vanlige norske bønder, men den brasilianske storbonden som kommer til å gni seg i hendene over dette tilbudet. Regjeringen legger nemlig opp til et mer industrialisert landbruk hvor stadig mer av maten produseres på importerte fôrråvarer fra Brasil. Dette er en logisk konsekvens av at statlig støtte skal vris mot større bruk på bekostning av de små utkantgårdene, og at grensene øker for hvor mye hver enkelt bonde får lov til å produsere. Bøndene i Norge skal bli færre, gårdene skal bli større og maten skal produseres i stadig større volum enn før. Men ikke på norske ressurser. Landbruksminister Listhaug, som liker å spøke om kirkegårder, gir med dette tilbudet aktiv dødshjelp til norsk landbruk slik vi kjenner det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette angår deg som forbruker av flere grunner. Norske forbrukere vil for det første ha et miljøvennlig landbruk. Forbrukerkampanjer mot palmeolje, scampi og denslags uhumskheter har vist at vi rynker på nesen av matproduksjon som bidrar til miljøødeleggelser og klimaendringer. Vi vil ikke at stadig mer av maten vår transporteres halvveis over kloden, eller at vi indirekte er ansvarlig for regnskogshogst og utradering av biomangfoldet i Brasil gjennom vår soyaimport. Som gode nordmenn er vi også tilhengere av menneskerettigheter og motstandere av for eksempel landran. Vi vil helst ikke at brasilianske småbønder skal få landjord og livsgrunnlag spist opp av store industriplantasjer på grunn av vår soyahunger.

For det andre setter forbrukere, som mennesker flest, pris på sikker tilgang til mat. Ikke så rart kanskje, siden vi stadig vekk har behov for denne populære varen - faktisk opp mot flere ganger om dagen. Problemet er at Regjeringen vil at mer av maten til både storfe, griser, kyllinger og melkekuer skal bestå av importert soya istedenfor gras og korn dyrket utenfor våre egne stuevinduer. Da trues matsikkerheten, og norske krisetilstander er bare et soyabåthavari eller en alvorlig tørkeperiode unna.

I tillegg vil jo vi forbrukere gjerne ha sunn mat. Vi vil spise kjøtt fra dyr som har vokst opp med litt luft mellom seg og sidemannen, slik at bøndene ikke må bruke store mengder medisiner og antibiotika for å få bukt med sykdomspresset.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Vi vil også slippe å bli syke av å for eksempel spise kylling som inneholder altfor mye av soyafettsyren omega-6 sammenliknet med vanlig omega-3. Du blir som kjent hva du spiser. Større bruk innebærer flere dyr på mindre areal og større behov for billig soyafôr, siden det er grenser for hvor mye én bonde kan dyrke selv. Om Regjeringens politikk går gjennom, vil dette derfor innebære en utvikling i produksjonen som vi ikke vil ha.

Og så er vi jo ganske glade i dette norske kulturlandskapet, da. Vi liker å se grønne beiteåser og velholdte åkre framfor busker og kratt. Vi liker også å tjene penger på turister som kommer for å nyte den samme utsikten. Og den norske bonden, han er jo heller ikke så verst.

En ganske sympatisk type egentlig, som jobber lange dager, bruker ferier og helger for å produsere sunn og kortreist mat til deg, og sannsynligvis får langt mindre lønn enn du selv mottar. Det ville jo ikke vært så verst hvis han kunne leve av å gjøre jobben sin.

Konklusjonen, kjære forbruker, er at politikerne har fått lov til å stue bort landbruket og jordbruksoppgjørene i en politisk avkrok altfor lenge. Men nå vet vi bedre. Norsk landbruk er ikke til for bøndene. De kan nok finne andre og langt mer lønnsomme jobber om landbruket går dukken. Nei, landbruket er i aller høyeste grad til for deg og meg, og det er opp til oss å beskytte det. Vi må engasjere oss og ta eierskap over landbrukspolitikken. Vi må reise oss og kreve ordentlig, god og sunn mat. Mat som er laget på norske ressurser, som sikrer oss en trygg matforsyning, og som er laget på en miljøvennlig måte. Og til Listhaug, som later til å tro at det eneste forbrukere er opptatt av er billig mat, skal vi si: Pris er ikke er alt her i verden. Vi som forbrukere vil heller spise kvalitetsmat og ha en ren samvittighet. For så fattige er vi ikke at vi ikke har råd til å betale det ekte mat koster.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook