IMPONERER: PJ Harveys konsert på Roskilde-festivalen imponerte vår anmelder. Han mener årets publikum på Øya bør glede seg. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
<div><br></div>
IMPONERER: PJ Harveys konsert på Roskilde-festivalen imponerte vår anmelder. Han mener årets publikum på Øya bør glede seg. Foto: Kristian Ridder-Nielsen

Vis mer

Til dere som skal se PJ Harvey på Øyafestivalen. Det er bare å gratulere

Rå på Roskilde.

KONSERT: I boka «The Black Swan» prøver den tidligere Wall Street-børsmegleren Nassim Nicolas Taleb, nå professor ved New York University, å forklare hvorfor de største hendelsene i historien - fra økonomi og vitenskap, til politikk og teknologi - nesten alltid har vært de som har vært umulig å forutse.

Men da en mørkt fjærbekledd Polly Jean Harvey inntok Roskilde-scenen i går kveld, som selve personifiseringen av den sorte svanen, var det noe med auraen og stemninga i Arena-teltet som tilsa at alle forventet en ganske så skjellsettende opplevelse.

En helt riktig spådom, skulle det vise seg.

Hun kom marsjerende inn med sine ni gentlemen i bandet, i det som kunne minne om en militærprosesjon, til den taktfaste lyden av skarptrommer.

Krigsformidler

Det var i det hele tatt mye militær presisjon over alt PJ Harvey foretok seg. Som den sorte svanen hun kunne forestille, bevegde hun seg grasiøst, men ytterst kontrollert, over scenen, som om det var Tsjajkovskijs «Svanesjøen» som utfoldet seg der oppe. Og jo lenger ut i konserten man kom, jo sikrere ble man på at dette hadde vært et perfekt soundtrack til den episke Battle of the Bastards-scenen i «Game of Thrones» (et utvalg av låtene hennes er også flittig brukt i gangsterserien «Peaky Blinders»).

Låtene var for det meste strengt sentrert rundt hennes siste album «The Hope Six Demolition Project», en tematisk forlengelse av «Let England Shake», med sin politiske agenda i form av dødretorikk og anti-krigsbudskap. Sist gang var det hjemlandets «Rule Britannia»-mantra som fikk gjennomgå. Denne gangen har hun også vært på felttur i Kosovo og Afghanistan.

Der Bruce Springsteen har oppkalt den siste turnéen sin etter en 36 år gammel klassiker, stoler PJ Harvey på publikummet sitt. At de har lyst til oppleve hennes nylig ankomne sistealbum i sin helhet. Fra åpningslåta «Chain of Keys» til avslutningen «River Anacosia», var det bare «Near The Memorials To Vietnam And Lincoln» fra «The Hope Six Demolition Project» som ikke gjallet gjennom Arena-teltet. Minimalt med pirring av nostalginerven her, altså. Uten at det gjorde særlig.

Det skal resten av gjengen på scenen også ha sin del av æren for. Da «mannskoret» hennes, bestående av blant andre John Parish og Mick Harvey, satte alle kluter til, som på «The Wheel» og «The Ministry of Defence», buldret det godt i teltduken.

Bare å gratulere

Det sparsommelige hit-krydderet som ble brukt til å smaksette PJ Harveys kompromissløst blodige biff, var også av det kruttsterke slaget. Særlig «50 Ft Queenie», fra det definitive mesterverket hennes «Rid of Me», var i så måte en bauta. Og da et av de mest hjerteskjærende allsangrefrengene som har runget utover Roskilde noensinne - «Little fish, big fish, swimming in the water / Come back here, man, gimme my daughter» - ble hvisket ned fra scena under «Down By The Water», ble publikums innledningsvise forventninger innfridd for alvor.

For når brorparten står med øyne så store som tinntallerkener, og ikke tør lage for mye lyd før hun går av scenen, men da til gjengjeld eksploderer i et regelrett ragnarok av klapping, roping, hojing og hyling, er det én ting som er sikkert:

Denne dama roter fremdeles rundt i den delen av følelsesregisteret som ikke er vant til særlig stimuli.

Så, til dere som har billett til årets Øyafestival, der PJ Harvey skal avrunde torsdagskvelden i Amfiet:

Det er bare å gratulere.