Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ny statsråd med First House-bakgrunn

Til dødsriket og tilbake

Når du først velger å gå til kommunikasjonsbransjen, burde du tre ut av politikken for godt. Men KrFs nye statsråd er en av flere som har solgt kontaktnettet sitt i en periode, for så å bli statsråd.

I HARDT VÆR: Ida Lindtveit Røse (KrF) jobbet i kommunikasjonsbyrået First House samtidig som hun stilte til valg. Nå er hun statsråd, og det settes med rette kritisk søkelys på lobbyvirksomheten hennes. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
I HARDT VÆR: Ida Lindtveit Røse (KrF) jobbet i kommunikasjonsbyrået First House samtidig som hun stilte til valg. Nå er hun statsråd, og det settes med rette kritisk søkelys på lobbyvirksomheten hennes. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Hvordan oppstår en ny normal? Eller, for å ta et tenkt, spesifikt eksempel, hvordan skjedde det at norske politikere syntes det var helt greit å pendelsvinge mellom PR-bransjen og politikken, slik vikarierende barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse har gjort?

Det kan skje fordi det går i etapper, og fordi det skjer bredt. Kommunikasjonsbyrået First House, som Røse har jobbet for, ble grunnlagt av blant andre tidligere Ap-statsråd Bjarne Håkon Hanssen i 2009. Da ble det ropt opp om at det ikke tok seg ut at tidligere folkevalgte og statsråder solgte kontaktlista sin til høystbydende. Så kom Frp-toppene Sylvi Listhaug og Tor Mikkel Wara, som ble hentet til regjeringen fra nettopp First House. Begge bedyret at bindingene fra tiden i kommunikasjonsbyrået ikke ville prege dem når de skulle være med og styre landet, men kundelistene viste seg likevel vanskelige å få tak i.

Da det viste seg at Listhaug, før hun ble statsråd, hadde lobbyert på vegne av sine First House-kunder mot sitt eget partis politikk, fikk det ingen konsekvenser av betydning. Siden den gang har folkevalgte fra mange partier møtt hverandre i dørene: Erna Solbergs betrodde statssekretær Sigbjørn Aanes forsvant til First House, Hadia Tajiks rådgiver Jorid Nordmelan kom derfra. Røse tok det enda et skritt videre: Hun jobbet i First House samtidig som hun satt i kommunestyret i Oppegård og stilte til valg for Kristelig Folkeparti i Viken, og sa bare at hun skulle si opp når hun ble valgt.

Mediene kan hoppe opp og ned og rope og peke og mase om rolleblanding og inhabilitet alt vi vil. Når det skjer over hele fjøla, er det umulig med reaksjoner som monner, siden velgerne ikke kan straffe et partis uklare linjer ved å gå til et annet. Å påpeke at det ikke burde være rom for tvil om politikere representerte velgernes ønsker eller en ofte hemmelig kundeliste er en øvelse i fåfengthet, som å skulle plukke opp en hard knute med forfrosne fingre.

NY BARNE- OG FAMILIEMINISTER: 27 år gamle Ida Lindtveit Røse tar over for Kjell Ingolf Ropstad. Vis mer

Ida Lindtveit Røse har en bachelorgrad i europastudier fra Universitetet i Oslo. I tiden fra hun var ferdig med studiene til hun eventuelt ble fulltidspolitiker ville hun normalt, som alle andre, vært nødt til å søke den typen halvrelevante stillinger med middelmådig lønn som nyutdannede noenogtyveåringer ofte får som sin første jobb.

Men Røse hadde noe som var mer verdifullt enn bachelorgraden sin, nemlig et bredt kontaktnett i de politiske partiene som på denne tiden – mars 2019 – utgjorde en flertallsregjering i Norge. Får du gjennomslag hos de sentralt plasserte personene i en regjering som ikke trenger å gå til Stortinget når det er noe de vil ha gjort, kan du få utrettet mye. For unge politikere er det sikkert lett å rasjonalisere: Alle gjør det, noe som gjør at risikoen for det totale omdømmehavari er lav. Den potensielle gevinsten er høy. Så hvorfor ikke?

Påvirkning og lobbying har naturligvis alltid skjedd både i formelle og uformelle kanaler. Det er mulig å argumentere for at framveksten av kommunikasjonsbyråene gjør tilgangen til makten mindre avhengig av kjennskap og vennskap, når det er mulig å betale for å hviske inn et øre som andre hvisker inn i hele tiden. Like fullt er det et demokratisk problem at det er blitt så vanskelig å få oversikt over hvem som planter ideer og agendaer hos politikere som er valgt av folket, og at denne tilgangen er blitt en vare.

I likhet med mange kommunikasjonsfolk sier Ida Lindtveit Røse at jobben i First House var spennende fordi hun fikk spre kunnskap til næringslivet. Men det hun fikk betalt for, var først og fremst og så klart å være en kanal mer enn å være en kilde til kunnskap. Dersom det var ren kunnskap kundene hennes ville ha, kunne de hyret inn en noenlunde oppdatert statsviter for en brøkdel av prisen.

Det burde være slik at de som gikk fra politikken til kommunikasjonsbransjen, gjorde det i full visshet om at de ikke ville kunne vende tilbake. Nå går det skytteltrafikk over elva Styx. Og det virker å være fint lite noen kan gjøre med det.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!