VIDEREUTDANNING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer utdanningskravet for lærerne. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VIDEREUTDANNING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer utdanningskravet for lærerne. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Til elevenes beste

At lærerne har fordypning i faget de underviser i er gullstandarden.

Meninger

Dyktige, engasjerte lærere er viktig for at alle elever skal lære mer. Det er bakgrunnen for at vi vil sikre at elever i grunnskolen blir undervist i norsk, matematikk og engelsk av lærere som har fordypning i faget. Det er en grunn til at både Elevorganisasjonen og fagforeningen Lektorlaget støtter kompetansekrav i disse fagene. Jeg tror de ser at dette både innebærer et videreutdanningsløft for lærerne og en styrking av faglærerens plass i skolen.

Jeg mener at gullstandarden i norsk skole burde være fordypning i alle undervisningsfag på alle nivåer. Rett og slett at lærerne som underviser har studert faget de underviser i. Det er mitt utgangspunkt. Så er det slik at det er mange praktiske vanskeligheter med å nå gullstandarden, men det bør være målet.

Kompetansekravene er et skritt på veien mot en skole hvor elevene lærer mer. For faglig fordypning har noe å si for hvor mye elevene lærer. Solid fagkunnskap og god pedagogikk må ligge i bunn for lærergjerningen. Jeg sier ikke med det at lærere uten fordypning ikke kan være gode. Det kan de. Men spørsmålet vi stiller er enkelt: Er det ikke større sjanse for å bli en trygg lærer hvis du også har studert faget du skal lære bort?

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag har for eksempel nesten 20 prosent av matematikk-lærerne i grunnskolen ingen studiepoeng i faget. Det vil si ingen ekstra fordypning utover det de lærte og husker fra videregående skole. Det samme gjelder for over 40 prosent av engelsklærerne. Spør en matematikklærer som har studert fag, eller en engelsklærer som har studert engelsk: Blir du en tryggere lærere av å ha fordypning i faget ditt? Nesten samtlige av dem vil svare ja.  

SV-leder Audun Lysbakken gjør i et innlegg i Dagbladet 11. februar sitt beste for skape forvirring om kompetansekravet. Han gjentar påstanden om at det har tilbakevirkende kraft. Det er ikke korrekt. Kompetansekravet gjelder allerede for nyutdannede lærere, og nå sier vi at det skal gjelde for alle i skolen. Da trenger vi selvfølgelig en overgangsperiode med mulighet til å gi dispensasjon. 

Vi har hele tiden sagt at denne overgangsperioden må ha rom for skjønn. Kommunen må forvalte kompetansen og lærerressursene på en best mulig måte i denne perioden. En flink og erfaren lærer som har undervist i matematikk i tyve år må ikke nødvendigvis undervise i noe annet bare fordi hun ikke får videreutdanningstilbud før om to år. Men kommunen må legge en plan for hvordan deres lærere skal få det nødvendige faglige påfyllet i løpet av ti år. For det er kommuner og private skoleeiere som har ansvar for å oppfylle de nye kravene. Det gjør at arbeidsgiverne i tiden fremover får et press på seg til å si ja til lærere som ønsker videreutdanning.

Søkertallene til videreutdanning viser at dette er et tilbud lærerne ønsker. Regjeringen ønsker å sikre at innføringen av kompetansekrav ikke får utilsiktede konsekvenser. Jeg varslet allerede i talen til landsmøtet i Utdanningsforbundet i oktober 2015 at vi ville vurdere behovet for å presisere dispensasjonsadgangen. Den presiseringen kommer nå. Vi vil om svært kort tid sende ut en klar beskjed til skoler og kommuner om hvordan reglene skal forstås. Dette bidrar til at skolene kan fortsette innfasingen av kompetansekravene på en fornuftig måte til beste for både elever og lærere.