DOKUMENTERTE KILDER: Muslimer ber i den store moskeen i den hellige byen Mekka. Forfatter Halvor Tjønn mener at han har brukt detaljerte og for det meste godt dokumenterte beretninger som grunnlag for sin boka om Muhammed. Foto: Reuters/Scanpix
DOKUMENTERTE KILDER: Muslimer ber i den store moskeen i den hellige byen Mekka. Forfatter Halvor Tjønn mener at han har brukt detaljerte og for det meste godt dokumenterte beretninger som grunnlag for sin boka om Muhammed. Foto: Reuters/ScanpixVis mer

Til felts mot feil bok

Ole Walbergs kritikk av boka mi er stakkarslig.

Journalist Ole Walberg gir i Dagbladet i går klart uttrykk for at han ikke liker min bok «Muhammed - slik samtiden så ham».

Å like eller ikke like en bok står fritt opp til Walberg, som til enhver annen. Nå er det slik at Walberg titulerer seg selv journalist, med andre ord reporter. Man bør da ha lov til å forlange at Walberg gir et noenlunde saklig referat av hva det er han ikke liker. Den saklige rapporteringen ligger til grunn for reporterprofesjonen, yrket både Walberg og undertegnede er utøvere av.

Skal man tro hva Walberg skriver i gårsdagens innlegg, består min bok av «håndplukkede bruddstykker fra 1400 år gamle anekdoter». Dette er positivt galt. «Muhammed - slik samtiden så ham» baserer seg på et stort kildemateriale fra tre muslimske historikerne som på sju og åttehundretallet skrev ned beretninger om islamstifteren Muhammed. Det dreier seg om detaljerte og for det meste godt dokumenterte beretninger. Fordi to av beretterne, nemlig Ibn Ishaq og al Waqidi, til dels baserer seg på ulike fortellere og øyenvitner, kan historiene på flere punkter veies og kontrolleres mot hverandre.

Min bok er en sammenfatning av hva disse historiefortellerne gjengir. Til sammen har jeg brukt over 500 sider på å sammenfatte deres beretninger. Med andre ord dreier det seg ikke om «bruddstykker», slik Walberg skriver, men om en grundig og samvittighetsfull gjengivelse. Selv om Walberg tydeligvis ikke liker det han leser, bør han i det minste referere innholdet saklig.

Walberg går dessuten til felts både mot undertegnede og mot Dagbladets anmelder for at vi ikke har skrevet noe om hvordan kristne og jøder er blitt påvirket av sine angivelig blodtørstlige kirkefedre. Walberg har rett i at jeg i min bok om Muhammed ikke har skrevet noe om hva Martin Luther mente om hverken jøder eller opprørske tyske bønder. I så måte er Walberg ikke den første som anklager en forfatter for å ha skrevet feil bok.

Slik kritikk er alltid litt stakkarslig og sier mer om avsenderen enn om mottakeren. Min bok handler om Muhammed, om mannen som mange muslimer mener er det mest perfekte mennesket som har levet. Vil Walberg gå til felts mot boka jeg har skrevet, er det vel mer naturlig at han snakker om Muhammed enn om Luther?

Les også Arne Dvergsdalsc anmeldelse: Sjokkerende møte med Muhammed

Les også Thomas Kårvands debattinnlegg: Svake kilder i Muhammed-bok

Les også Halvor Tjønns debattinnlegg: Tro kontra vitenskap