«SPIDER MAN»: Redningsaksjonen ble filmet, og sekvensen er sett og delt millioner av ganger på Facebook og andre sosiale medier. Den viser hvordan Mamadou Gassama lynraskt klatrer oppover fasaden på boligblokken ved å heise seg opp fra balkong til balkong, før han når femte etasje og løfter den lille gutten i sikkerhet. Video: CNN Vis mer

Til fireåringene som klamrer seg fast til livet

I vår mangel på fantasi døpte vi ham Spiderman. Fordi vi ikke vil vite hvem han er, migranten som risikerte livet mens andre gjorde mobiltelefonene klare til å filme.

Meninger

Du er fire år gammel og om 30 sekunder er du død.

Du klamrer deg fast med fingertuppene mens overlevelsesinstinktet ditt, denne anonyme kraften som har bodd i deg siden du tok ditt første åndedrag, dikterer deg til å holde deg fast til tross for smerten i hendene dine og lammelsen i armmusklene. Du må holde stand mot tyngdekraften, det er det eneste kroppen din forteller deg. Den samme kroppen som har lært deg å skrike når du føler deg ensom og ubeskyttet, den som tvinger tårene ut av øynene dine når du trenger livsnødvendig oppmerksomhet.

Men nå skriker du ikke. Du har ikke engang krefter til stemmebåndets utfoldelser. Hele deg konsentrerer seg om hendene. Selv pusten holder du, som om du kan stanse tiden og henge der for evig, tolv meter over tyngdekraftens endestasjon. Tolv meter over dine brekte lårbein og knuste ryggsølje, tolv meter over den blodpølen som vil bre seg ut på fortauet under kroppen din og reflektere sollyset. Tolv meter over en stillhet som vil vare for evig, tolv meter over din død. Du er fire år, og det eneste du vet om livet er at du vil leve det.

30, 29, 28 … hvor langt har nedtellingen kommet? Hvor mye tid har du igjen? Du har ennå ikke lært å telle til ti. Du vet det ikke, men kroppen din vet det. Hver celle er med i et talekor. Hold ut, hold ut! Du må aldri gi etter for tyngdekraftens fristelse. Slipper du taket, slik at smerten i hendene dine kan lette et øyeblikk, venter det en større, endelig smerte.

Så kommer han. I likhet med deg trosser han tyngdekraften. Som deg vil han ikke akseptere det. Som deg vet han at en nedtelling er i gang, og akkurat som i din kropp er det i hans et talekor av celler, og de dikterer ham én eneste ting: Han skal redde deg.

På mindre enn et minutt klatrer han opp langs en fire etasjer høy husfasade. Mens han holder seg fast med den ene hånda, rekker han den andre mot deg og kaster dine 20 kilo over rekkverket du så uforsiktig hadde klatret opp på før du mistet balansen, i en kraftfull bevegelse.

Nå er redningsmannen din berømt og vi har døpt ham Spiderman, skjønt hans virkelige navn da han i Paris’ 18. arrondissement reddet deg fra døden var Mamoudou Gassama. Han likner jo på superhelten fra Hollywood, ikke sant? Nei, det gjør han ikke. Han er en 22-år gammel illegal migrant fra Mali i Afrika.

Forestill deg overskriftene som fortalte sannheten om den mirakuløse redningsaksjonen. «Muslim redder fireåring fra å styrte i døden.», «Illegal migrant redder 4-åring fra å styrte i døden.», «’En av dem’ som vi ikke vil ha i Europa, og hvis forbrytelse er at de ikke er oss, redder fireåring fra å styrte i døden.»

Vi har ikke ordforråd til å si disse setningene. Vi har verken grammatikk eller innlevelsesevne til å romme paradoksene. Og i vår menneskelige fattigdom, i vår avgrunnsdype mangel på fantasi, har vi i stedet døpt redningsmannen din Spiderman. Fordi vi så militant ikke vil vite hvem han er, migranten som risikerte livet mens andre gjorde mobiltelefonene klare til å filme.

Tror du ikke at Mamoudou Gassama også vet hvordan det er at henge tolv meter over bakken etter det ytterste av fingerleddene, mens hjertet har startet en nedtelling? Han så deg henge der oppe og gjenkjente seg selv. Mamoudou har krysset Libyas ørkener med sine slavemarkeder og morderiske militser, som har oppstått med vår medvirkning og aksept. Han har seilt over Middelhavet, som er blitt en massegrav med vår aksept. Han har levd papirløs på gata i Europas storbyer, en rettighetsløs, underbetalt halvslave, hvis framtid bokstavelig talt befinner seg blant matrestene og de tomme flaskene i Europas søppelkasser.

Siden han forlot Mali har Mamoudou Gassama hengt etter armene i fire etasjers høyde. Kanskje hang han også der da han levde i Mali, og det var derfor han reiste. Mamoudou Gassama er en identitetsløs Ingen. Det var det vi ville si da vi tok fra ham navnet hans og døpte ham Spiderman.

Men det er jo andre som deg og din raskt glemte redningsmann. Vi kaller dem flyktninger eller migranter. Mange av dere sitter nå i leirer og venter på hjemsendelse til landet dere enten av nød eller skrekk forlot fordi det ikke ga dere utsikter til å overleve. Mange av dere er barn, fire år gamle, kanskje yngre, kanskje eldre. Foreldrene deres tok dere med på en svært farefull ferd opp hit, fordi de ønsker det samme for dere som vi gjør for våre barn: Ei framtid, og ikke et fall mot et ubarmhjertig fortau mange meter lenger ned.

Slik ser Europa ut: Over alt henger det barn etter armene fra altaner, gelendre, vinduskarmer, takrenner. Men Spiderman kommer ikke.

I stedet kaller mektige politikere foreldrene uansvarlige og likeglade fordi de ønsker ei framtid for sine barn.

Og når barnas psyke er truet, slik den blir av en barndom i venteposisjon i asylleirenes ingenmannsland, som for eksempel på det danske Udrejsecenter Sjælsmark, sier man som talsmannen i Dansk Folkeparti, den prisverdig direkte Martin Henriksen, at det jo heller ikke skal være gøy å stå opp mot myndighetene. Det er bedre for alle parter hvis fireåringene slipper taket i gelendret og faller.

Det finnes ikke gode løsninger, bare den minst dårlige, sier Henriksens åndelige tvillingbror, Socialdemokratiets alltid ærlige Matthias Tesfaye. Han mener også at det hele er foreldrenes skyld, fordi de i sin stadige tro på en menneskeverdig framtid for barna sine nekter å reise hjem til krig, fattigdom, korrupsjon og tørke. Det blir bare for enkelt å mene at man skal redde barn som henger fra fjerde etasje etter armene, synes han.

Du skal vite kjære fireåring, som ble reddet av en ung, illegal migrant fra Mali ved navn Mamodou Gassama, at når vi kaller ham Spiderman, så er det fordi Spiderman ikke finnes, og en redningsaksjon som hans hører hjemme i fantasien og ikke i virkeligheten.

Nei, Spiderman finnes ikke, men det gjør mennesker som Martin Henriksen og Mattias Tesfaye. Uten skyld bedyrer de at det er av rent pedagogiske grunner de lar deg falle. Du er fire år gammel, og det eneste du vet om livet er at du noe så inderlig gjerne vil leve det.

Du er fire år gammel, og ditt livs nedtelling er i gang.