Til foreldre som vurderer Steinerskolen likevel

Gå til kilden!

I DAGBLADET 24. og 25. juni fremsetter Katrine Østergaard Gamst («Til foreldre som vurderer Steinerskolen») og Kristin Sandberg («Falne Steiner-engler») en rekke usanne, kunnskapsløse og kategoriske påstander om Rudolf Steiner og antroposofien. Her skal det bare gripes fatt i to av de mest graverende. De kommer bl.a. til uttrykk i Sandbergs påstander om at Steiners verk «er basert på et menneskesyn som var vanlig i raseideologiens Europa» og at «raseteori og tenkningen om gjenfødelse går forut for pedagogikken».Gamst advarer potensielle steinerskoleforeldre mot Rudolf Steiners ideer om rase og kultur ved å henvise til den hollandske undersøkelseskommisjonens granskning av «Antroposofien og rasespørsmålet», som konkluderte med at 16 utsagn i Steiners verk (omfang: ca. 90 000 boksider) idag ville innebære et brudd på forbudet mot rasediskriminering i nederlandsk straffelov. Det er grovt villedende og derfor et misbruk av rapporten å fremheve dette uten samtidig å gjengi kommisjonens entydige og meget velbegrunnede konklusjon: enhver antydning om at rasisme er en del av antroposofien, er kategorisk feilaktig. I en oppsummering av rapporten heter det: «Kommisjonen understreker at Rudolf Steiners menneskesyn er basert på alle individers likhet og ikke på antagelsen av noen rases overlegenhet i forhold til andre. Antroposofi står i diametral opposisjon til sosialdarwinisme, hvor begrepet om «survival of the fittest» fører til den sterkeste rases dominans. Det sentrale i Steiners samfunnssyn er en samlet menneskehets kosmopolitiske streben, uten hensyn til forskjeller mellom raser og folkegrupper.» (Se: http://uncletaz.com/antrorasisme.html).

FOR DEN som har en helhetlig kjennskap til antroposofien og ikke bare bygger på tilfeldige sitatplukk, er dette egentlig en selvfølgelighet som ikke trenger å bli bekreftet av noen rapport. At Rudolf Steiners verk inneholder isolerte enkeltutsagn som i dag må betraktes som diskriminerende, nødvendiggjør altså på ingen måte en avstandtagen til antroposofiens kultur- og utviklingsperspektiv. Steiners og antroposofiens sanne holdning til disse spørsmålene kommer godt frem i følgende uttalelse: «Et menneske som i dag snakker om raser, nasjoner og stammetilhørlighet som idealer, snakker om nedgangsimpulser i menneskeheten. Og tror man at man med disse såkalte idealene presenterer fremskrittsidealer for menneskeheten, så er det en usannhet. For ikke noe vil bringe menneskeheten mer inn i nedgangen enn en spredning av rase-, folke- og blodsidealer.» Ordene falt i 1917. Bortsett fra deres påtrengende aktualitet med henblikk på de følgende tiårenes katastrofer i Europa, like frem til 1990-tallets Balkan, er dette ett av utallige utsagn i Steiners verk som peker i stikk motsatt retning av de grunnløse insinuasjonene fra Gamst og Sandberg: antroposofiens og steinerpedagogikkens kjerneanliggende er ikke «raseideologi», men utfra sosial toleranse å gi utviklingsrom for det individuelle i hvert menneske. Denne pedagogiske bestrebelsen kan man i dag finne i nesten 900 steinerskoler over hele verden - i Egypt eller India, i Norge eller Tyskland, eller i slumområder i Johannesburg og São Paulo. I denne forbindelse skal det også nevnes at den første skolen som opprettet raseblandede klasser under apartheidregimet i Sør-Afrika var en steinerskole.

OGSÅ I NORGE har det antroposofiske miljøet vært helt i forkant med å tone flagg mot rasisme - f.eks. Alf Larsen med tidsskriftet «Janus» på 1930-tallet, og Leif Wærenskjold, som på 1950-tallet grep fatt i rasistiske utsagn i den offentlige skolens lærebøker. Praksis viser altså noe helt annet enn det oppkonstruerte vrengebildet av Steinerskolens idébakgrunn som det nå hugges løs på i Dagbladets spalter.

I FØLGE Gamst «tror» lærerne i Steinerskolen at alle har hatt tidligere liv». Å ha en slik tro står naturligvis enhver fritt. I antroposofien hviler derimot ideene om karma og reinkarnasjon (skjebne og gjenfødelse) på et nøkternt, tankemessig fundament (se f.eks. Rudolf Steiner, Teosofi, Antropos Forlag 2005, oversatt av Kaj Skagen). Rudolf Steiner betraktet dem som «nødvendige forestillinger fra naturvitenskapens synspunkt» og som grunnlag for en (fremtidig) utvidelse av utviklingslæren. Tidens offentlige mening kan le av dette mens undersøkelser fastslår at et stadig stigende antall mennesker (anslagsvis mer enn 25% av befolkningen i Europa og USA) forholder seg positivt til ideen om karma og reinkarnasjon. Tro eller ikke tro - selv vil jeg uttrykkelig ta avstand fra all lettvint eller spekulativ bruk av karma-begrepet. Det kan bli til gift mellom menneskene når det ikke tenkes eller uttales med den aller største varsomhet og respekt for det enkelte individ. I antroposofiske miljøer finnes det grelle eksempler både på dette og på annen livsfjern omgang med antroposofiens begreper. Men at slike useriøse spekulasjoner og pedagogiske «bortforklaringsmodeller» rundt bestemte barns skjebner og livsforhold skulle være gjengs i Steinerskolen, er en fullstendig urimelig påstand. Selv har jeg ikke støtt på et eneste tilfelle av noe slikt gjennom 18 år i Steinerskolen. Etter sine seks år lever Sandberg fortsatt med den forestilling at steinerpedagogikken bygger på et «religiøst, fundamentalistisk verdensbilde». Denne misforståelsen avslører et overfladisk forhold til Steinerskolens virkelige fundament. Steiner selv forventet en våken, undersøkende og medskapende holdning til antroposofien og kalte den ved en anledning for «en forsøksmetode». Og ved sitt besøk i Oslo i 1910 ba han tilhørerne «ikke å oppta noe av det jeg har sagt eller kommer til å si som tro eller utfra autoritet». Disse ordene står å lese nettopp i foredragsrekken om folkesjelene som Sandberg sjokkert hevder å ha funnet på pensumlisten til lærerstudentene ved Rudolf Steinerhøyskolen. Her har kanskje den forutinntatte forskrekkelsen blendet synet, ettersom boken ikke står på pensumlisten i noen årgang av høyskolens studiehåndbok (se: www.rshoyskolen.no).Til dem som ikke tror på Gamst og Sandberg, men likevel føler seg usikker på antroposofien, vil jeg si: Gå til kilden, som er Rudolf Steiners bøker og foredrag. Antroposofien er ingen hemmelighet, men en produktiv faktor i kulturlivet gjennom mer enn 100 år.