Debatt: Klimakamp

Til forsvar for klimastreikerne

Greta Thunberg representerer ikke en dystopi. Hun representerer de unges vilje til å kjempe for sin framtid.

TAR ANSVAR: Når ansvarlige politikere ikke gjør nok for å bevare våre framtidsutsikter er det imponerende at ungdommen på fredelig måte viser sin motstand. Greta Thunberg (her under en skolestreik i Wien, 31, mai), og klimastreikerne fyller et rom som for lengst burde vært fylt av verdens statsledere, skriver innsenderne. Foto: Leonhard Foeger / Reuters / NTB Scanpix
TAR ANSVAR: Når ansvarlige politikere ikke gjør nok for å bevare våre framtidsutsikter er det imponerende at ungdommen på fredelig måte viser sin motstand. Greta Thunberg (her under en skolestreik i Wien, 31, mai), og klimastreikerne fyller et rom som for lengst burde vært fylt av verdens statsledere, skriver innsenderne. Foto: Leonhard Foeger / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Åse Thomassen forsøkte nylig å rive Greta Thunberg ned av pidestallen. Siden Thomassen knapt når opp til sokkelen med sine selvmotsigende sammenlikninger med Pippi og diktatorer, trenger ikke Thunberg særlig forsvarshjelp fra oss. Men vi blir provosert av Thomassens angrep på klimastreikende ungdom.

Norsk ungdom har latt seg inspirere til å streike for klimaet nettopp fordi de ikke har tid til å vente. Thomassen påpeker at det krever kunnskap og politikere som foretar beslutninger, men kunnskapen om klimakrisen har vi hatt lenge. Kunnskapen om hvilke tiltak vi burde gjøre for å kutte utslippene har vi hatt lenge.

Allerede i 1989 la Gro Harlem Brundtland fram Norges første Stortingsmelding om klima. Der gikk regjeringen inn for å «redusere veksten i CO2-utslippene slik at de stabiliseres i løpet av 1990-åra for deretter å reduseres». Likevel vokste utslippene.

Så kom klimaforliket i 2008, der alle partier unntatt Fremskrittspartiet gikk inn for å kutte utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp innen 2020. Men det målet kommer vi heller ikke til å klare. Norsk klimapolitikk har feilet i tretti år, enten statsministeren har hett Gro, Torbjørn, Kjell Magne, Jens eller Erna.

Vi har kunnskapen og vi har teknologien. Det er viljen vi mangler. Fra 1990 til 2016 reduserte EU sine klimautslipp med 22 prosent. I samme periode økte Norges utslipp med 4,7 prosent.

Den 30. april møtte tre statsråder skolestreikerne for å «lytte». Dagen før vedtok regjeringspartiene, med støtte fra Ap og Sp, å fortsette utbyggingen av Sverdrup-feltet, et av norgeshistoriens største oljefelt. I løpet av den 50 år lange levetida skal Sverdrup-feltet gi 1,3 milliarder flere tonn CO2 i atmosfæren: 25 ganger Norges utslipp, eller det årlige utslippet fra 650 millioner personbiler.

Det er ikke slik at «ingenting blir gjort». Det er tvert imot slik at regjeringen vår gjør vondt verre. Da er det ikke noe «dekadent» over at barn streiker. Det er et tegn på modenhet, langsiktig tenking og et oppriktig engasjement mange i politikken bør bli beskjemmet over å se.

Når ungdom innser at de ansvarlige politikerne i sitt land nekter å gjøre noe for å bevare deres framtidsutsikter er det imponerende at de på fredelig måte viser sin motstand.

- Er vårt behov for helter virkelig så akutt, spør Thomassen. Ja, behovet for klimaledere er akutt. Greta Thunberg og klimastreikerne fyller et rom som for lengst burde vært fylt av verdens statsledere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.