BANNLYSER NORSK: Rektor ved HiOA, Curt Rice, her med kongelig besøk.
BANNLYSER NORSK: Rektor ved HiOA, Curt Rice, her med kongelig besøk.Vis mer

Språk og forskning

Til forsvar for norsk

Kravet om språklig ensretting av forskningen bygger på et akademisk tunnelsyn.

Meninger

Ut med norsken! Slik lyder en overskrift i siste nummer av Morgenbladet. Forskningsartikler på norsk bør bannlyses, sier Curt Rice, den amerikanske språkforskeren som i 2015 ble rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Så legger avisa til: Han mener det nesten alvorlig. Rice innrømmer at slik bannlysing av norskspråklig forskning er en ekstrem påstand, «men at den lar seg forsvare». Rice hevder det skal «utrolig mye til for å forsvare å skrive en doktorgrad på norsk». Begrunnelsen er at all forskning er internasjonal, og at den som skriver på norsk melder seg ut.

Provokasjoner skal man ikke kimse av. Av og til må problemer settes på spissen for å bli synlig fra alle kanter. Det gjelder også spørsmålet om bruken av morsmålet i en verden som blir stadig mer internasjonal, og der det dominerende språket er engelsk. Sannheten er at rektor Rice i økende grad får det som han vil. Tellekantsystemet ved norske universiteter favoriserer publisering i engelskspråklige, vitenskapelige tidsskrifter. I mange fag, f.eks. medisin, publiseres hoveddelen av den norske forskningen på engelsk. Engelsk er også på frammarsj som undervisningsspråk.

Det er innlysende – og ubestridt – at norsk forskning skal strekke seg mot de høyeste internasjonale nivåene. Resultater og metoder må kunne bli evaluert av de beste fagfolkene som finnes, ikke bare av dem som behersker norsk. Da sier det seg selv at forskningen må foreligge på engelsk. Det er likevel ikke det samme som at all forskning må være underlagt et slikt krav. Behovene varierer fra fag til fag. Snarere kan det være grunn til å spørre om ikke hoveddelen av den forskning som er offentlig finansiert i Norge, bør være tilgjengelig på norsk. At vi trenger å utvikle en tospråklig modell, ikke velge ensretting.

Kravet om språklig ensretting av forskningen bygger på et akademisk tunnelsyn. Forskningen ved våre universiteter og høyskoler skal tjene hele samfunnet, og må derfor være bredt tilgjengelig. Ikke minst for dem som skal nyttiggjøre seg resultatene profesjonelt eller praktisk. Samtidig handler dette om å beholde norsk som et komplett og samfunnsbærende språk, altså et språk som kan brukes i alle viktige deler av samfunnet. Hvis forskningen og sentrale deler av næringslivet velger engelsk som hovedspråk, vil det påføre det norske språket stor skade. Da risikerer vi at norsk reduseres til et talespråk. Det vil påføre norsk kultur og identitet stor skade.