Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Arbeiderpartiet:

Til forsvar for partiets normer

Jeg har hele tiden ment at Giske er skurken. Men han er ingen kriminell – ifølge partiets egen vurdering.

Meninger

Øyvind Neeraas har 13. februar et angrep på mitt innlegg «Hadia Tajik – helt eller illojal?».

1. Neeraas påstår at jeg holder Tajik for å være skurken i Giske-saken. Det er helt feil. Giske er selv skurken i den saken som bærer hans navn, jamfør mitt innlegg i Klassekampen 29. desember i fjor. Her anmodet jeg partiledelsen om å gi Giske «rødt kort» – av hensyn til varslerne.

2. Min kritikk av Tajik er ikke rettet mot at hun tar varslernes parti. Men jeg hadde håpet at hun kunne gjøre dette uten å si at varslene var «rystende» – sett fra en juridisk synsvinkel. Uttalelsen bidro til å stemple Giske som kriminell. Det er han ikke – ifølge partiets egen vurdering.

3. Neeraas påstår at jeg harselerer med Tajiks uttalelse «Jeg er nødt til å gjøre det som er riktig, uavhengig av om det styrker eller svekker meg». Ja, jeg harselerer. Hvorfor? Fordi kravet om en slik selvoppnevnt rett til «sivil ulydighet» mot partiets handlingsnormer kommer fra en som selv befinner seg i partiets ledelse. For å si det enkelt: Det er bra at Tajik «tar parti for den svake part». Men det er ikke bra at hun gjør det ved å sette sine egne normer framfor partiets – vedtatte – normer. Og det er langt ifra bra at hun underveis dolker sin nærmeste kollega i ryggen.

4. På årsmøtet til Orkdal Arbeiderparti ba Trond Giske enda en gang varslerne om unnskyldning. På årsmøtet til Bergen Arbeiderparti konfronterte jeg Tajik – ansikt til ansikt – med den kritikken jeg kom med i Dagbladet. Jeg hadde et vagt håp om at hun nå kunne ta aldri så lite selvkritikk. Men i møtet med denne kritikken fremsto Tajik som «en taus dekorativ potteplante» – for å bruke hennes eget uttrykk. Det var skuffende.