Til forsvar for poteten!

Forbruket av poteter har gått drastisk ned i Norge. Enkelte «slankeguruer» hevder at inntak av mye karbohydrater, blant annet brød og poteter, fører til sykdommer og fedme. Med støtte i en stor, oppsiktsvekkende undersøkelse i USA, fastslår Kaare R. Norum at vi bør spise mye mer poteter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

POTETER HAR VÆRT DYRKET og spist i over 4000 år i Mellom- og Syd Amerika. Den kom til Europa i 1570 og til Norge på 1700-tallet. Poteten har reddet utallige liv på begge sider av Atlanteren. Den er en sunn og god knoll. For en som vokste opp under den 2. verdenskrig, da poteten var en av våre viktigste matvarer og som holdt oss friske, er det en gåte at poteten i de senere år er kommet i vanry. I Oslo spiste vi 1942- 45 gjennomsnittlig en halv kilo poteter og 300 gram kornvarer daglig. Kjedelig kosthold, men sunt: aldri har Oslo-borgerne vært friskere! Det er verken fysiologiske, epidemiologiske eller medisinske grunner for at poteten skulle ha kommet i vanry. Hva har da skjedd? Og hvorfor spiser vi i Norge mindre enn en tredjedel så meget poteter som for 50 år siden? Forbruket av poteter har i løpet av femti år gått ned fra nesten 100 kg til om lag 30 kg per innbygger per år, regnet som hele kokte poteter. Nå går det meste av potetene til produksjon av chips og liknende usunne produkter. Nedgangen i forbruket av kokte poteter frem til for 20 år siden hadde mange årsaker: Dårlig kvalitet, konkurranse med pasta og ris. Og folk ville ha mer halvfabrikata og betraktet (feilaktig) det å koke poteter som tungvint. Forbruket stabiliserte seg på 90-tallet, så sank forbruket igjen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer