Til forsvar for poteten!

Forbruket av poteter har gått drastisk ned i Norge. Enkelte «slankeguruer» hevder at inntak av mye karbohydrater, blant annet brød og poteter, fører til sykdommer og fedme. Med støtte i en stor, oppsiktsvekkende undersøkelse i USA, fastslår Kaare R. Norum at vi bør spise mye mer poteter.

POTETER HAR VÆRT DYRKET og spist i over 4000 år i Mellom- og Syd Amerika. Den kom til Europa i 1570 og til Norge på 1700-tallet. Poteten har reddet utallige liv på begge sider av Atlanteren. Den er en sunn og god knoll. For en som vokste opp under den 2. verdenskrig, da poteten var en av våre viktigste matvarer og som holdt oss friske, er det en gåte at poteten i de senere år er kommet i vanry. I Oslo spiste vi 1942- 45 gjennomsnittlig en halv kilo poteter og 300 gram kornvarer daglig. Kjedelig kosthold, men sunt: aldri har Oslo-borgerne vært friskere! Det er verken fysiologiske, epidemiologiske eller medisinske grunner for at poteten skulle ha kommet i vanry. Hva har da skjedd? Og hvorfor spiser vi i Norge mindre enn en tredjedel så meget poteter som for 50 år siden? Forbruket av poteter har i løpet av femti år gått ned fra nesten 100 kg til om lag 30 kg per innbygger per år, regnet som hele kokte poteter. Nå går det meste av potetene til produksjon av chips og liknende usunne produkter. Nedgangen i forbruket av kokte poteter frem til for 20 år siden hadde mange årsaker: Dårlig kvalitet, konkurranse med pasta og ris. Og folk ville ha mer halvfabrikata og betraktet (feilaktig) det å koke poteter som tungvint. Forbruket stabiliserte seg på 90-tallet, så sank forbruket igjen.

NEDGANGEN I FORBRUKET de siste 10 år skyldes feilaktige påstander om at poteter og andre stivelsesrike matvarer er usunne. Det startet med at enkelte «slankeguruer» eller «kostholdseksperter» mente å finne fysiologiske årsaker til at poteter og kornprodukter som pasta og brød førte til «forstyrrelser i hormonbalansen» og kunne derved føre til en rekke sykdommer, bl.a. overvekt og fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Den amerikanske dr. Atkins ble den fremste talsmann for dette synspunkt. Han foreskrev dietter som inneholdt minimalt av karbohydrater, og desto mer av fett og proteiner. Til å begynne med var dette en diett for folk som skulle slanke seg. Dietten virket, slik alle slankedietter gjør til å begynne med, og så lenge folk følger rådene nøye. Men Atkins nøyde seg ikke med å anbefale dietten sin i slankekurer. Han fremholdt at alle burde leve på et karbohydratfattig kosthold. Han mente at et karbohydratrikt og fettfattig kosthold er årsaken til at den amerikanske befolkning stadig blir tyngre. Hans diett var og er stikk i strid med hva verdens fremste ernæringsforskere har uttalt. Dr. Aktins diett ble, på grunn av intens markedsføring, meget populær i USA, og er blitt fulgt opp av tilhengere i en rekke land. Populariteten i USA har ført til at forbruket av brød, pasta og poteter har sunket markert, både i Amerika og England, og senere også i Norge. De fleste av disse «ekspertene» har tjent seg søkkrike på sine budskap.

HVA FINNES da av gode forskningsdata som kan underbygge påstander om poteters farlighet? Ingen. Det er ikke en eneste vitenskapelig artikkel som har vist at poteter og brød er farlig. Alt bygger på indirekte holdepunkter, som er feilaktige slutninger av fysiologiske mekanismer. Et sentralt moment er den såkalte glykemiske indeks (GI). Indeksen er et tall som sier hvor fort det blir en stigning i blodsukkeret etter inntak av testmåltid med en bestemt mengde karbohydrater. Tallet sammenliknes med blodsukkerstigningen etter inntak av sukker eller av loff, som har en GI på 100. En rask stigning i blodsukkeret fører til en frigjøring av insulin fra bukspyttkjertelen, og en slik rask øking i blodets insulin kan være uheldig. Kokt potet har en ganske høy GI, og vil føre til at både blodsukkeret og insulinet stiger, vel å merke dersom måltidet bare besto av kokte poteter. Men det gjør det ikke. Potetene spises sammen med andre matvarer: kjøtt eller fisk, saus og grønnsaker. Proteinene og fettet i måltidet fører til at maten ikke slippes så fort ut fra magesekken tiltynntarmen, som et prøvemåltid bestående av bare en stor kokt potet gjør. Det at en kokt potet har en ganske høy GI, vil altså ikke si at en potet i et middagsmåltid fører til spesielt stor stigning i blodsukkeret. Dette er banal ernæringsfysiologi, som folk uten kjennskap til ernæringslærens elementære grunnlag har oversett fullstendig. Og på et slik feilaktig grunnlag har visse «eksperter» farliggjort den uskyldige, gode og sunne poteten! Poteten inneholder langt mer enn karbohydrater i form av stivelse. Poteten var inntil vi fikk god tilgang på appelsiner og andre frukter året rundt, vår absolutt viktigste kilde til vitamin C. Poteten inneholder verdifulle proteiner, kaliumsalter og B-vitaminer. Vi burde spise langt mer av den enn vi gjør i dag.

MEN POTETEN OG ANDRE stivelsesrike matvarer har fått oppreisning! Den 4. januar 2006 publiserte det prestisjetunge tidsskriftet Journal of American Medical Association (JAMA) en meget interessent artikkel. Problemstillingen til artikkelen var ganske enkel: er det riktig at et kosthold med lite fett og meget av karbohydrater fører til overvekt, slik Atkins og hans likemenn har postulert?

UNDERSØKELSENer ledd i en meget stor amerikansk studie av kvinners kosthold. De ville utforske om et kosthold med lite fett, mye karbohydrater, frukt og grønnsaker påvirker kvinners risiko for å få kreft. Resultatene med hensyn til kreftrisiko er ikke ferdigundersøkt. Men undersøkelsen sier noe om hvordan det går med vekten til kvinner over femti år som spiser mye karbohydrater og lite fett. Undersøkelsen offentliggjort i JAMA omfatter om lag 50 000 kvinner av ulik etnisk opprinnelse. Om lag 60 prosent av kvinnene utgjorde en kontrollgruppe, mens 40 prosent var en forsøksgruppe. Kontrollgruppen fikk bare generelle kostholdsråd i tråd med offisielle amerikanske normer, men forsøksgruppen fikk veiledning av dietetikere for å endre kostholdet: De skulle redusere fettinntaket og øke inntaket av kornprodukter, frukt og grønnsaker, inkludert poteter. De 50 000 kvinnene ble fulgt i sju og et halvt år. Undersøkelsen støtter ikke Atkins hypoteser, tvert i mot: kvinner som spiste lite fett og mye karbohydrater gikk ikke opp i vekt i løpet av forsøkstiden, noe kvinner etter menopausen ofte gjør. De som spiste lite fett, gikk noe ned i vekt, og vekttapet var størst hos kvinner som spiste minst fett. De som fortsatte med vanlig kosthold, gikk litt opp i vekt. Det er å bemerke at dette ikke var en slankestudie: hensikten var bare å se hvordan kroppsvekten utviklet seg over lang tid på et fettfattig, karbohydratrikt kosthold. Undersøkelsen er viktig fordi den omfatter et stort antall kvinner i en periode av livet der gjerne alderstilleggene kommer. Dessuten er det en meget langvarig undersøkelse.

KONKLUSJON: Spis mer poteter! Denne knollen har alltid vært sunn og vil fortsatt være det. Faktisk er poteten og andre stivelsesrike matvarer verdens viktigste matkilde: Om lag 70 prosent av verdens matenergi kommer fra karbohydrater. Men at poteter som chips og at sukker i store mengder er uheldig, er alle enige om.