VANNSCOOTERE IKKE ET PROBLEM: Artikkelforfatter slår et slag for vannscootere. Bildet er fra da Norges Vannscooterforbund hadde en markering, hvor FrPs Bård Hoksrud deltok. Foto: Vegard M. Aas / NTB Scanpix
VANNSCOOTERE IKKE ET PROBLEM: Artikkelforfatter slår et slag for vannscootere. Bildet er fra da Norges Vannscooterforbund hadde en markering, hvor FrPs Bård Hoksrud deltok. Foto: Vegard M. Aas / NTB ScanpixVis mer

Vannscootere:

Til forsvar for vannscootere

Jeg har aldri før sett en debatt som innholdsmessig er så langt til havs som kampen mot vannscooterne.

Meninger

Selv kommer jeg fra en by hvor båt er viktig for å komme seg rundt, og hvor vannscooter er en naturlig del av mobiliteten til og fra jobb, til hytta og til båtturer i både hverdag og til fest. Min oppveksts mobilitet i Arendal preges av å finne den farkosten som brukte minst bensin, samt at jeg ønsket å ha friheten til å nyte skjærgård og skjær. Også da var svaret en støysvak firetakter, den gang påhengsmotor, i dag ville jeg valgt en vannscooter, dersom jeg ikke var en god kunde hos Ruter og deres ferjer til øyene i Oslofjorden.

Kampen for å sidestille vannscooter med båt, har ikke skjedd i Norge, men ved at EU oppfatter farkosten som en fullverdig båt. Dette har få fått med seg, og hovedlinjene i designet i dag er et skrog, en kjøl, og normalt en lengde på 12 fot, og ordet lettplanene er helt sentralt, da det går med veldig mye energi til å komme seg og holde seg i plan på en hvilken som helst båt. Innenbords motor støyer mindre enn utenbords, og sistnevnte forsvant fra Norge på 90-tallet.

Både jussen og språket har vært en viktig del av debatten, og i de forskjellige rettssakene som har vært på temaet. Språkrådet, Rederiforbundet og Sjøfartsdirektoratet er enig om at båt er et samlebegrep om flytende farkost med ett eller flere skrog, som drives fram med årer, seil eller motor, og brukes om det meste unntatt større fartøy som skip. Men debatten om at vannscooter er en båt er altså et avsluttet kapittel som vi inkorporerte i norsk lov da EØS-avtalen trådte i kraft i dette kongeriket i 1994.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så har det skjedd som det ofte gjør, politikerne i Oslo drar kunnskap fra sitt nærområde, vel plassert med en utepils innenfor Ring 2 i Tigerstaden. Og sluggere som Marie Simonsen og Guri Melby og nesten hele bystyret i Oslo, uttaler seg som om at vannscooter er havets svar på landeplagen. Vannscooter er ikke det. Vannscooteren er en ekstremt effektiv farkost på energifronten. Den støyer ikke lenger, og mens en fritidsbåt i Oslofjorden lovlig kan brenne 300 liter pr. time, og gå i 200 km/t forbi Nesodden med stor sikkerhetsrisiko, er den eneste støyen fra siste ti års produksjon fra en vannscooter ved ekstrem villmannskjøring, og skroget som slår mot det våte element. Den eneste farkosten som man kan kjøpe i dag som fungerer bra elektrisk, er også vannscooteren. I likhet med på bilen, er elektromotoren nærmest vedlikeholdsfri, og har minimalt med energitap. Alle maritime messer er booket opp med el-vannscooter de neste årene, men dette er altså ikke noe som ikke finnes i dag, og er en av flere gode løsninger for mindre forurensning lokalt og globalt.

Det sitter langt inne for meg å gi ros til Frp, men jeg ledet påvirkningsarbeidet inn mot Stortinget for tre år siden, sammen med vannscooterentusiastene. Drivkraften var fra båtfolket, og båtfolk finner vi langs hele kystlinjen. Bård Hoksrud og Ingebjørg Godskesen forsto at det er helt urimelig å si at den mest miljøvennlige båttypen blir mobbet ut av vårt felles rekreasjonsområde. Under Hoksruds ledelse, brukte Miljøverndepartementet millioner på å lage et detaljert kart over hele Norge hvor vannscooter ikke kunne kjøre. Frps tilnærming var at båt er båt, og at vill kjøring med alle båter er et problem man må ta på alvor, men at det jo er verre med en svær båt som brenner drivstoff, bråker og lager store bølger, enn en liten firetakter som har den beste støyisoleringen. Normalt i debatter rundt miljø og støy, så trekker noen fram teknologioptimisme. I denne debatten holder det med realisme.

Og som all trafikk til lands, gjelder mye av det samme til sjøs. Mange kjører alene i bil (snittet forbi Skøyen i inn til byen i morgenrushet er 1,16). Mens man i Oslo bør få alle nistekjørere til å kjøre en toseter elbil med en kollega, bør vi som samfunn ønske at folk kjører mindre farkoster for å bruke mindre energi, og gjøre minst mulig inntrykk på omgivelsene.

Sikkerhetsmessig er jeg ikke så sikker på om vannscooteren er noe stort problem. Vi har sett ulykken i København, men skadevirkningene ville vært større med noe på tjue eller tretti fot. De fleste vannscootere som er produsert i dette årtusenet er eneste fritidsbåt som kan reversere jetmotoren, og bremse på kort avstand. Det er helt utenkelig for alle andre fartøyer i norsk farvann, robåt inkludert.

Jobben for å begrense villmannskjøring i båt, mindre fyllekjøring og lære alle langs kysten å minimere risikoen for å komme i en farlig situasjon er noe frivillige organisasjoner, kommuner og politiet har et bra fokus på. For meg så vil det være smartere bruk å normalisere vannscootere, få politiet til å patruljere mer på samme farkost, og at vi heier på både båtvett og at vi alle forurenser minst mulig når vi bruker vår fantastiske kyststripe. Min oppfordring til alle som styrer vår kyststripe er at man setter ressursene inn på områder hvor båt ikke har tilgang, og at alle som anklager vannscooteren for å være en versting, tester ut den fantastiske farkosten selv, så debatten blir faktaorientert.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook