Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Til Freud og glede

En av årets mest overraskende «bestselgere» ble tidsskriftet Agora, journal for såkalt metafysisk spekulasjon. Tema: Sigmund Freud.

ET IKON: 75 år etter sin død, vekker Sigmund Freud stadig ny interesse. Dette bildet er fra David Cohens bok «The Escape of Sigmund Freud», som kom ut i år og handler om Freuds flukt fra Wien i 1938.
ET IKON: 75 år etter sin død, vekker Sigmund Freud stadig ny interesse. Dette bildet er fra David Cohens bok «The Escape of Sigmund Freud», som kom ut i år og handler om Freuds flukt fra Wien i 1938. Vis mer
Kommentar

Agora er vanligvis ikke noen kioskvelter. I møtet med dette tidsskriftet har jeg ofte måttet melde pass, eller i hvert fall ta en pause. Å lese filosofiske betraktninger kan være som å klatre opp meget høye fjell. Men at Agora er et spennende prosjekt, er det liten tvil om. Med full tyngde går magasinet løs på knallharde fagfilosofofer som Kant, Hegel, Wittgenstein og Habermas, for i neste øyeblikk å rette søkelyset mot Edvard Munch, Bob Dylan, Jorge Luis Borges og blues-musikk.

Norske forfattere som Wergeland, Bjørnson, Ibsen, Hamsun og Fløgstad har vært behandlet. Dag Solstad står sannsynligvis på venteliste, men han slår til i det aktuelle Freud-nummeret med en åpningsartikkel på 23 tettskrevne sider om «Drømmetydning som litterært mesterverk». Artikkelen er like fornøyelig som den er skarpsindig, formulert med en imponerende balanse mellom letthet og tyngde, enndog med tilløp til freudianske bekjennelser, helt mot slutten.

Å sette Solstads artikkel først, er som å servere rosinen i pølsa som en forrett (beklager billedbruken, men det er tross alt snakk om Freud her). Her fins likevel nok å gå løs på for enhver med et minstemål av psykoanalytisk dødsforakt; til dels tunge hovedretter, ispedd kremtopper som Henning Hagerups «Den hjemlige uhyggen», Vigdis Hjorths «Språkets lekkasje» eller Hans Jacob Ohldieck og Gisle Selnes’ «Ødipus på pampasen».

Men å fremheve enkeltartikler i dette symposiet, kjennes urettferdig. Man blir imponert over at vi tross alt lever i en nasjon der det er mulig å hente opp såpass mye faglig tungt og tankevekkende fra fjernt og nær. Dessuten er det med en viss lettelse man oppdager at Ines Bartolo tar for seg Freuds «Vitsen og dens forhold til det ubevisste», som også er tema for en bok jeg anbefaler enhver med den fjerneste sans for humor: Tegneren Ralph Steadmans «Sigmund Freud» (1997).

Agoras førsteopplag på 1400 ble revet vekk på tre uker. Internasjonalt ser stadig nye Freud-studier dagens lys. I løpet av året har Adam Philips utgitt biografien «Becoming Freud: The Making of a Psychoanalysist» og David Cohen «The Escape of Sigmund Freud», den fantastiske historien om Freuds flukt fra Wien i 1938. I fjor kom romanen «Sigmund Freuds søster» av Goce Smilevski ut på norsk, og en rekke av Freuds verk fins i norsk språkdrakt. Fem originalartikler står også i Agora, blant dem den sentrale «Tanker i tiden om krig og død» fra 1915. Hvorfor all denne interessen? Det stikker vel noe under, kan jeg tenke meg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media