Til himmels med Anton

«Anton» er en barnefilm, men også en film om barn. Ingen rosasøt historie om glad lek i gatene. Derimot en ganske besk sak om å være ti år og skulle tilpasse seg i verden.

Aage Rais bygger på sin egen barndom i fortellingen om gutten som ikke aksepterer at faren, som var flyger, er død. Dette er én årsak til hans voldsomme lidenskap for fly, og i bygårdens garasje jobber han med et umulig prosjekt: Å bygge det flyet som skal føre ham til far og til himmels - hvor en velmenende mor har sagt at han er.

Denne gode, severdige filmen stiller krav til små seere med sine innlagte drømmesekvenser. Til gjengjeld får de en ganske spennende stund med barn du finner i så mange bygater og i alle skoleklasser, de er vågale og sarte og prøver å virke tøffere enn de er.
Slik Anton (Jacob Oliver Krarup) gjør. Han kan skryte av at han saktens kan få et F16 i lufta, når klassen besøker den militære flyplassen, men om natta har han mareritt og tisser i senga. Dessuten er han forelsket, men i riktig person?

Barn kan som kjent være grusomme mot hverandre, og konsekvensene blir deretter, når Anton ikke bare må innse at far virkelig er død, men også må slåss mot fryktelige fornedrelser. Alle ungene, spesielt lille Krarup, spiller fint og troverdig i denne filmen, som tar barn helt på alvor.