Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Til Holbergs pris

Med revidert nasjonalbudsjett ble det også opprettet en nordisk forskerpris for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER GÅTT

offentligheten hus forbi at regjeringen med Stortingets tilslutning i revidert budsjett har opprettet et Holberg-fond til fremme av fremragende forskning innenfor samfunnsfag og humaniora. Fondet er på 200 millioner kroner, og vil årlig dele ut en pris på fem millioner. Det er med andre ord noe som forslår i enhver forskningssammenheng. Prisen skal i henhold til regjeringens ønsker i første omgang ha et nordisk sikte. Men det er nok en viss frykt for at det kan bli vel snevert, og at alle verdige raskt vil ha fått prisen. Derfor har det allerede reist seg røster som tar til orde for at prisen må bli internasjonal i en større forstand.

I SÅ FALL

vil Holberg-prisen bli for humanistene det samme som Abel-prisen er blitt for matematikerne. De to prisene er også av den samme størrelsesordenen. Denne prisen er åpenbart allerede solid etablert i det internasjonale forskningsmiljøet etter den første pristildelingen nå i vår til den franske matematikeren Jean-Pierre Serre. Det er nok viktig for slike prisers prestisje at det virkelig er de fremragende forskerne internasjonalt som får den.

AT LUDVIG HOLBERG

får sitt navn knyttet til en stor pris, er svært vel betenkt. Neste år er det 250 år siden Holberg døde, og det er flott at den første prisutdelingen nettopp vil skje dette året. Siden det er Universitetet i Bergen som er utpekt til å forvalte prisen, kan vi trygt regne med at de sørger for den nødvendige festivitas rundt utdelingen. Her blir det nok både Nystæmt'n, Holberg-suite og passende høystemt patos for anledningen.

Ved å knytte nettopp Holbergs navn til prisen blir også han løftet fram fra en glemsel han i ufortjent grad er blitt til del i norsk forskning. I mange henseender er Holberg vår første store samfunnsviter, en mann med stor innsikt og livsvisdom som strødde om seg med lærdomsskrifter når han ikke skrev komedier. Han var tverrfaglig og internasjonalt orientert. Han representerte dessuten den kvalitet som må ligge til grunn for det beste innen all forskning.

SÅ KAN MAN SI

at det også burde ha vært bevilget midler til nettopp Holberg-forskningen i vårt land. I dag fins det verken seniorer eller juniorer innenfor humaniora som arbeider seriøst med den store humanisten, essayisten og samfunnsviteren, og knapt nok skuespillforfatteren, enda han på teatrene tidvis spilles like sprudlende som før. I seinere tid er Lars Roar Langslet den eneste som har beskjeftiget seg med Holberg her på bjerget.

Men det viktigste er likevel at Holberg-prisen er med og bringer vårt land på kartet over viktige priser for god forskning. Fra før har vi Jahre, i år fikk vi Abel, og neste år Holberg. Slike oljepenger er neimen ikke bortkastet.