Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Til høsten kan den snikete klimasaken true regjeringen

Det ubehagelige klimaspørsmålet sneik seg inn bakveien og preget Arendalsuka. Til høsten kan det true regjeringen.

Kommentar

«Den lange valgkampen» kan høres ut som en bløff. Som å jobbe fra hytta, eller ta hjemmekontor en fredag. Men selv om det var sol og sørlandsk hyttestemning i Arendal denne uka, var det ingen tvil om at begrepet «den lange valgkampen» er blodig alvor. Valgkampen 2017 er definitivt i gang.

Høyre hadde pusset sin blankpolerte valgkampmaskin. Erna Solbergs partiledertale var om mulig enda mer detaljorientert enn vanlig. Den ellers fleipete og uvørne Torbjørn Røe Isaksen var tildelt en helt ironifri rolle i en flashy kampanjevideo som flimret foran publikum på storskjerm. Hans avslutningsreplikk: «Fem millioner drømmer og muligheter, men bare én felles framtid».

Jonas Gahr Støre kom også i litt ny versjon. Han er kjent for å male større tablåer i sine taler, men hadde tonet det ned i sin partiledertale til fordel for mer detaljer og konkreter, som han har fått kritikk for å være for dårlig på tidligere. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gliste sedvanlig, i trygg forvissning og at han seiler inn i valgkampen med medvind fra flere retninger: motstand mot kommunereform, sentralisering og endring, brexit og gryende, lokal EØS-skepsis. Knut Arild Hareide finpusser vippeposisjonen foran Stortingsvalget, slik at han kan velge den som vinner.

Les også: Skattespørsmålet kan knekke Ap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ting var det likevel påfallende lite snakk om i talene: klima. Også på hovedprogrammet til Arendalsuka var klimadebattene vanskelig å finne. Fra sideprogrammet derimot, fra tilreisende organisasjoner og lobbyister, myldret det av klimaarrangementer.

Som om det var en av de aller viktigste spørsmålene i vår tid.

Ut fra kaféer og telt tøt det fram debatter om fornybar vekst, hvordan vi skal fylle Paris-målene med innhold, hvordan transportsektoren skal bli utslippsfri innen 2030, og så videre.

Til og med oljebransjens intresseorganisasjon, Norsk Olje og gass, møtte opp med to nye rapporter forkledd i klimadrakt. Den underliggende forutsetningen i begge to er selvsagt at bransjen får nye leteområder. Om ikke annet, er det et tegn på at debatten er i ferd med å endre seg.

Slike ting må vi tross alt snakke om dersom det skal være mulig å unngå temperaturøkningen vi er på vei mot, 3,7 til 4,8 grader, og katastrofal og ukontrollert utvikling for livsvilkårene på jorda.

Globale utslipp må ned med 40 til 70 prosent innen 2050 og helt ned mot null - eller negative utslipp - innen neste århundreskifte. Da mener FNs klimapanel at vi holder oss innefor togradersmålet. Som kjent har Norge signert i Paris på at vi helst skal ned mot 1,5.

Selv om mange av partiene nå i begynnelsen av den lange valgkampen forsøker å unngå klimadebatten, kommer den pressende på veldig snart. Akkurat som her i Arendal. Den blir dessuten svært sentral. Første hovedstopp langs valgkampveien er høstens statsbudsjett. Der vil klimasaken bli så avgjørende at den kan true regjeringens styringsgrunnlag.

I budsjettavtalen fra høsten 2015 forpliktet samarbeidspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF seg til å fremme forslag om et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2017. Venstres Terje Breivik sa før forhandlingene om et grønt skatteskifte i februar at det var en «syretest på samarbeidet med regjeringen». Siden har forhandlingene gått i stå, og blitt løftet opp på stadig høyere nivå i partiene. Det har foreløpig toppet seg med en partiledertur til Canada i sommer.

Trine Skei Grandes fikk med seg Siv Jensen for å vise hvordan British Columbia har lykkes med et grønt skatteskifte. Da de to ble invitert til NRKs «Dagsnytt atten» for å avgi rapport fra turen, var det ikke akkurat nyfrelst stemning å spore hos Frp-lederen.

Nyhet om reisen hadde gjort jobben, signaleffekten måtte dempes etterpå. Det skal forhandles.

Venstre har lagt all sin prestisje i at de skal få gjennomslag, og malt seg omhyggelig inn i et hjørne foran høstens statsbudsjett. Skei Grande har i sommer blant annet krevd grønne avgifter, inkludert CO2-avgift, innenfor både transport, landbruk og skipsfart.

Det finnes selvsagt flere ulike scenarier for utfallet. Venstre kan true med ikke å støtte budsjettet, men å velte regjeringen ett år før valget vil sitte langt inne. For alle partier. Selv Arbeiderpartiet kan være fristet til å bidra til å få et budsjett i havn for å unngå regjeringskontorene.

Venstre må få en løsning som er god nok til at de kan slippe unna med æren i behold. De har sørget for å legge lista høyt. Partiet er nå det eneste av støttepartiene som for tida viser noen særlig entusiasme for samarbeidet. Trofastheten må utløse en form en belønning, noe annet blir pinlig.

Klimaforhandlingene kan altså bli noe av det aller mest kompliserte i høstens budsjettprosess. Det er godt nytt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook