NYE LÆREPLANER: I løpet av de neste par år vil vi få nye læreplaner i blant annet norsk, påpeker Viseformann i Bokmålsforbundet Arve Waage. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
NYE LÆREPLANER: I løpet av de neste par år vil vi få nye læreplaner i blant annet norsk, påpeker Viseformann i Bokmålsforbundet Arve Waage. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Språket:

Til kamp for bokmålet

Det er ikke uten grunn at samarbeid mellom Bokmålsforbundet og Riksmålsforbundet har blitt vanskelig.

Meninger

I en kronikk i Dagbladet 8. februar stiller Håkon Lutdal spørsmål om hvorfor ikke landets to bokmålsorganisasjoner samarbeider. På vegne av Bokmålsforbundet skal jeg forsøke å svare på det.

Da Bokmålsforbundet ble stiftet i 1990 lå aktiviteten i Riksmålsforbundet på et lavmål. Foreldre som i forbindelse med skolemålsavstemninger og opprettelse av parallellklasser på bokmål, tok kontakt med forbundet, fikk ingen hjelp derfra. Den daværende formann i Bergens Riksmålsforening opplyste til foreldrene «at de ikke drev med slikt». Formannen meldte seg for øvrig senere inn i Noregs Mållag.

Noen ildsjeler fant ut at noe måtte gjøres, og opprettet Bokmålsforbundet.

Det er flere enn oss i Bokmålsforbundet som stusser når Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg, nærmest skriver hyllingsinnlegg om nynorsk, og samtidig beklager at nynorsk går tilbake.

Likeledes når han vil inngå en allianse med et stadig mer ekstremt Noregs Mållag, basert på en overdreven frykt for engelsk.

Bruk av engelsk på universitets- og høyskolenivå er ikke noe nytt. Da Fridtjof Nansen skrev sin doktoravhandling ved Bergens Museum for 130 år siden, skrev han på engelsk. Det av den enkle grunn at han ville nå ut til flere enn bare norsktalende.

Når motebutikker reklamerer med «sale» i stedet for «salg» er det nok for mange et irritasjonsmoment, men noen trussel mot norsk språk utgjør det ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg vet ikke om Vernegg har lest Mållagets forslag til nytt arbeidsprogram. Hvis ikke, bør han gjøre det. Her foreslås det blant annet å frata elevene i ungdomsskolen retten til å skifte målform, i praksis nynorskelevenes rett til å gå over til bokmål. Det er nemlig altfor mange som gjør det.

Likeledes vil mållaget gjeninnføre den gamle regel i opplæringsloven, om at det ved opprettelse av en parallellklasse, må være 10 elever igjen i skolens hovedmålsform. Dette innebærer i praksis at det nesten vil bli umulig å opprette parallellklasser i bokmål på nynorskskoler.

I forbindelse med den nye Språklov som er på trappene, vil ikke Mållaget nøye seg med at nynorsk er likestilt med bokmål, nei de vil kreve at loven fremmer nynorsk. Mållaget er ingen naturlig samarbeidspartner for Riksmålsforbundet.

Lutdal påpeker at Vernegg ikke nevner Bokmålsforbundet. Det gjør han aldri. Vernegg har nok et noe problematisk forhold til Bokmålsforbundet, kanskje fordi vi ved noen anledninger har kritisert Riksmålsforbundet. Det nytter imidlertid ikke å være lettkrenket når man jobber i «språkbransjen». Undertegnede er en rekke ganger blitt utskjelt av illsinte målfolk, og blant annet blitt sammenlignet med «ein mann med bart som styrte i Tyskland på 1930- og 40-talet», samt «ein full elefant i ein glasvarebutikk».

Lutdal lurer også på betegnelsene moderat bokmål, radikalt bokmål og riksmål. Bakgrunnen for dette var samnorskpolitikken, som nå er avviklet.

Bokmålet ble da fylt opp med en rekke såkalte samnorskformer, som var identisk med nynorskformer. Selv med en viss opprydning i forbindelse med Bokmålsrettskrivningen av 2005, finnes massevis igjen.

I dag kan man faktisk skrive alt fra riksmål til noe bortimot nynorsk innenfor dagens bokmålsrettskrivning. Inntil man har foretatt en opprydning, dvs. har returnert nynorskformene tilbake dit de kom fra, bør man beholde ovennevnte betegnelser. Både Bokmålsforbundet og Riksmålsforbundet går for øvrig inn for en slik opprydning.

Bokmålsforbundet er åpen for alle som vil samarbeide med oss, det inkluderer selvsagt også Riksmålsforbundet. Begge forbund har mye til felles. Vi arbeider begge for å fremme moderat bokmål/riksmål.

Vi vil begge revidere/oppheve den udemokratiske Målloven som grovt favoriserer nynorsk, og som gjør mindretall til flertall. Vi vil også at alle statsansatte skal få bruke den målform de selv ønsker, slik som fastsatt i Stortingets likestillingsvedtak av 1885.

Enn videre vil vi avskaffe den skriftlige sidemålseksamen i både ungdomsskolen og i den videregående skole.

I løpet av de neste par år vil vi få nye læreplaner i blant annet norsk. Vi vil også få en ny Språklov. Det er derfor viktig at både Bokmålsforbundet og Riksmålsforbundet er på banen, slik at ikke bokmålsbrukerne, som utgjør over 90 prosent av Norges befolkning, sitter igjen med svarteper.