PÅGÅENDE:  «I dag får vi tilbud om kreditt på Facebook, på gata og når vi handler møbler. Bør vi gjøre mer for å hindre at folk får for stor forbruksgjeld?» spør barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix .
PÅGÅENDE: «I dag får vi tilbud om kreditt på Facebook, på gata og når vi handler møbler. Bør vi gjøre mer for å hindre at folk får for stor forbruksgjeld?» spør barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix .Vis mer

Til kamp mot økende gjeldsproblemer

Vi har aldri hatt bedre råd, likevel øker gjeldsproblemene.

I dag får vi tilbud om kreditt på Facebook, på gata og når vi handler møbler. Bør vi gjøre mer for å hindre at folk får for stor forbruksgjeld?

De siste årene har antall gjeldsordningssaker vært høyere enn noen gang. Økt bruk av kredittkort og forbrukslån er en viktig årsak. En ny rapport fra SIFO viser at andelen forbrukslån i forhold til annen type gjeld har økt sterkt blant dem som søker om gjeldsordning. En gjennomgang av gjeldsordningssaker i Oslo i 2011 viser at nesten alle søkere har forbruksgjeld. Størrelsen på forbruksgjelden er tre ganger høyere enn i 2004, og utgjør nå hele 40 prosent av gjeldsmassen. Skattegjeld, studiegjeld, ubetalte regninger og boliggjeld kommer på de neste plassene, men med langt lavere andeler.

Forbrukslån og kredittkort bidrar sterkt til gjeldsproblemer i befolkningen. Derfor har vi foreslått at gjeld skal registreres for å forebygge alvorlige gjeldsproblemer. Banker og andre som gir kreditt skal få opplysninger om kundens gjeld hos andre finansforetak. Dette vil gi de som tilbyr kreditt bedre oversikt over lånesøkerens økonomi, og de kan gjøre mer presise kredittvurderinger. Kredittilbydere kan da ta et større ansvar for at de som har for mye lån, ikke får enda mer lån som de ikke kan betjene. Registreringen er begrenset til gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett og vil omfatte blant annet kredittkort og de fleste forbrukslån. Registreringen kan organiseres ved at det offentlige etablerer en modell i Løsøreregisteret eller en privat modell hvor bransjen selv tar hånd om registreringen.

Vi ser at markedsføringen av kredittkort og forbrukslån er blitt mer pågående de seinere åra. Tilbud om kreditt møter oss i alle kanaler, både på gata, i postkassa, på Facebook eller i kassa i elektronikk- og møbelbutikker. Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføringen, og mener at det er behov for strengere regulering av markedsføring av kreditt. Nå som vi ser at stadig flere får gjeldsproblemer på grunn av forbruksgjeld, vil vi vurdere dette nærmere.

Kredittkort og forbrukslån gir mulighet for en kortsiktig velstandsøkning for den enkelte, men skaper problemer for mange på lengre sikt. Jeg har invitert bransjen, interesseorganisasjoner og myndigheter til et seminar hvor vi skal diskutere hva mer som kan og bør gjøres for å hindre negative konsekvenser av forbruksgjeld. Gjeldsproblemer utgjør en stor kostnad både for samfunnet, kreditorer og for den enkelte som skylder penger. Det er viktig at både bransjen, myndighetene og hver enkelt tar ansvar for å hindre at gjeldsproblemene øker i takt med velstandsutviklingen.

Følg oss på Twitter