BOKAKTUELLE: Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng presenterte sin nye bok "Stemmen og Støyen" i går. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BOKAKTUELLE: Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng presenterte sin nye bok "Stemmen og Støyen" i går. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Til media. Fra medium.

Det er på tide vi lytter ordentlig til prinsesse Märtha Louise.

Kommentar

KOMMENTAR:

Stearinlys.

Myke sofaer.

Sju eksemplarer av prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengs «Stemmen eller støyen — Om å være tro mot seg selv» hendig plassert rundt i rommet. Slik at tittelen skal snike seg inn på hvert bilde fotograf Lars Eivind Bones tar når rektorene for engleskolen snart kommer inn i døra.

Men Dagbladet tror ikke på Gud. Dagbladet tror ikke på engler. Dagbladet tror ikke på monarkiet.

Og det gjør ikke Bones og jeg heller.

«Martha kommer ikke til å si noen ting», mente én kollega før vi dro ut.

«Ho ho, dette blir svevende greier!» sa en annen.

Planen var å lage en skrå artikkel om Engleskole-Märtha med kompanjongen på slep.

Det MÅTTE jo bli bananas.

Hvor ofte snakker vi egentlig med prinsesser om opplevelsen å være prinsesse?

Vil vi noen gang skjønne hvem Kate Middleton eller Mette-Marit egentlig er?

Hva de tenker?

Hva de VIL, sånn i tillegg til å føre monarkiet videre?

Det er jo ikke akkurat slik at de snakker så mye om det.

Kongehusets opphøyde posisjon er grunnlagt på ideen om eksklusivitet og utilgjengelighet, for oss i media en kilde til både høye salgstall og irritasjon.

Men: «Tør du si det du mener?» er åpningssetningen i «Stemmen eller støyen», forordet viet til Märthas forhold til media.

Men: Sitter vi faktisk her med en som mer enn gjerne vil snakke om det hun føler?

Men: Kongelig åpenhet! Hvordan i huleste skal vi håndtere det?

For Märtha vil snakke, bare ikke om det vi vil snakke om. Hun vil snakke om oss.

Om hvordan vi gjorde det så vanskelig for henne å finne sin egen stemme, den hun har skrevet bok om, den hun så gjerne vil at alle andre skal oppdage.

- Særlig når pressen skrev så mye om meg som jeg ikke kjente meg igjen i. Da ble det veldig mye sånn, sier hun og peker på imaginære avisoverskrifter.

- Den kjenner jeg meg ikke igjen i. Det der er jeg ikke. Men hvis jeg ikke er det og ikke det, hva er jeg da?

- Du har følt deg kneblet?

- Ja, det har jeg jo vært til tider, Eller, det har vel vært mer en følelse enn noe reelt. Det er ikke slik at noen har sagt: «Det får du ikke lov til å si». Det har vært frykten min for å tråkke feil. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det å ha en stor avstand mellom et ytre bilde og den personen her inne, sier hun og banker seg på hjertet.

- Hadde det ikke vært lettere å si ifra seg prinsessetittelen?

- He, ja, det kan du jo godt si. Men nå er det slik at jeg er født inn i den familien, da. Dessuten, skulle jeg si til de jeg jobber sammen at «vær hele deg, inkluder alt, dine gode og dårlige sider» og så ikke gjøre det selv?

Hun forteller om det hun opplevde som forfølginger, biljakter, fotografer som lå i buskene døgnet rundt.

Jeg prøver å få dem til å reflektere rundt det at de kritiserer pressen, men så gjerne bruker den til PR.

Elisabeth Nordeng snakker om sin spirituelle oppvåkning, avisspalten hun er mest stolt av, der hun åpnet seg opp og fikk så mye respons.

Jeg sier at vi i pressen synes det er irriterende at hun alltid er med på intervju.

Bones synes det er frekt sagt.

De ler.

Så sabla normalt.

Jeg skammer meg.

Heldigvis går jeg tilbake til boka, leser avslutningen:«Har du blitt berørt av tekstene, står det. «Eller har så har du kanskje ristet oppgitt på hodet, sukket eller kommet med en nedlatende kommentar? Vit at når du reagerer, positivt eller negativt, har ordene våre trigget noe i deg. Er du nysgjerrig på hva?».

Nei.

Puh. Orden opprettet. 

SÅ STOR: HVA? Vet du ikke hva en ametystgrotte er? Märtha forklarer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SÅ STOR: HVA? Vet du ikke hva en ametystgrotte er? Märtha forklarer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook