FELLES FRONT: «Enten vi er bønder, rengjørere, sjåfører eller flygende er det kanskje på tide vi gjør felles front mot Harry-kulturen både i det private og offentlige. Uansett yrkesgruppe burde vi stille oss solidarisk med dem som blir rammet, og slå ring om faglige rettigheter», skriver kronikkforfatteren. Foto: Julio Cortez / AP / NTB Scanpix
FELLES FRONT: «Enten vi er bønder, rengjørere, sjåfører eller flygende er det kanskje på tide vi gjør felles front mot Harry-kulturen både i det private og offentlige. Uansett yrkesgruppe burde vi stille oss solidarisk med dem som blir rammet, og slå ring om faglige rettigheter», skriver kronikkforfatteren. Foto: Julio Cortez / AP / NTB ScanpixVis mer

Til New York for en tusenlapp?

Harry-kulturen fører ikke nordmenn bare i flokk på svenskehandel. Jakten på det billigste er en dans rundt gullkalven hvor stadig flere biter seg selv i halen idet deres egen bransje blir fanget.

Mens Drøbak var eksotisk nok for mormor, har London og Paris i seinere år vært vanlige mål for helgeturen. Nå er det New York som gjelder. Priseksempelet i tittelen er nok mest et rent lokkemiddel, men lavprisjaget i lufta har utvilsomt muliggjort en enorm mobilitet for oss nordmenn og andre privilegerte. Er dette bare positivt? Om resten av menneskeheten begynte å te seg likedan, ville kloden utvilsomt, ut fra et miljø- og ressursperspektiv, raskt knele, men hva med prispressets konsekvenser i arbeidslivet?

Harry-kulturen fører ikke nordmenn bare i flokk på svenskehandel. Jakten på det billigste er en dans rundt gullkalven hvor stadig flere biter seg selv i halen idet deres egen bransje blir fanget. Myndighetene er også med på ferden. Uansett virksomhet bør selvsagt rasjonell drift etterstrebes om det ikke rammer natur- eller arbeidsmiljø, men kunne det være at problemet noen ganger er det motsatte, at prisene er for lave?

Landbruket har lenge følt problematikken. Mens vi i prosent av inntekt aldri har betalt mindre for maten (ca. 11 prosent), er omkvedet at alt er så dyrt. Norske bønder er en truet rase fordi høylytte røster mener at det vil være så mye bedre og billigere å importere fødevarer fra utlandet, gjerne også fra land i den tredje verden hvor tilsvarende prosentsats er opptil 80 og sult er like vanlig som fedme hos oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En bekjent har i mange år med stor flid holdt skolen i en liten kommune skinnende ren. Lønna var ikke all verden, men ryddige arbeids- og pensjonsordninger gjorde henne fornøyd. I effektiviseringens navn ble hun nylig konkurranseutsatt. Hvis kommunen sparer og kapitalkreftene bak mellomleddet tjener, må nødvendigvis noen tape på nyordningen. Hva annet rammes da enn rengjørerens vilkår og yrkesstolthet. Man må vel ha gått på BI for å se samfunnsøkonomien i slikt. Som hun selv sa: «Man kan jaggu bli kommunist av mindre.»

En synlig virkning av EUs fire friheter, fri flyt av kapital, tjenester, varer og arbeidskraft, er antallet utenlandske vogntog på våre veier i konkurranse med norske aktører. Staten er en vesentlig faktor i dette bildet. På isdekte fjelloverganger kjører «bring»-lastebilen med polske skilt og blankslitte dekk.

Apropos Posten! Før ble passasjerflyenes mager fylt med postsekker. Igjen etterlyses samfunnsøkonomien når små fraktfly nå går parallelt. Hvordan utkonkurrerte dette selskapet det staten selv eier 50 prosent av? Mye av svaret fikk jeg av en eks-postflyger. Firmaet har ingen ansatte piloter. De er alle leid inn på kontrakt. Min yrkesbror orket ikke lenger å ha skinnadresse i Luxemburg og å organisere seg selv som et enmannsforetak. Mange i liknende situasjon strever med erkjennelsen av at et anstendig utkomme forutsetter regelrett skattesnyteri.

Som pur ung var jeg en tur til sjøs. Med månedshyre på 736 kroner følte jeg meg rik da jeg mønstret av. Som vi vet, ble slike utgifter for høye for rederne, og den norske sjømannsstand ble desimert. Går luftfarten nå i samme retning?

Nye «norske» etableringer i langrutemarkedet skjer med baser i motsatt ende, det vil si at besetningene skal ha hjemstavn i for eksempel Bangkok. Skurrer det ikke da med fedrelandets helter på flyhalen? Likeledes kan man spørre seg om det er naturlig at en norsk pilot, som betjener det norske innenriksmarkedet, skal tvinges til å ha base i et annet land og få lønna utbetalt skattefritt i et tredje?

Per Gunnar Stensvaag, flykaptein, SAS
Per Gunnar Stensvaag, flykaptein, SAS Vis mer

År etter år med effektivisering har en grense. Gud forby at det kuttes i svingene på teknisk vedlikehold og inspeksjon, trening av personell, bruk av uoriginale deler etc.! Skal ikke lønnsfrys og -nedgang, økt arbeidstid og høynet pensjonsalder, kutt i goder for det ene og det andre være nok? Skal arbeidstakers betingelser synke under relevant markedsnivå, mens sjefsskiktets tilsvarende er argument for å heve eller bibeholde deres lønninger og fallskjermer? Må vi for å være konkurransedyktige og så gi avkall på det som burde være hevdvunne, lovbundne og avtalefestede rettigheter i ethvert sivilisert samfunns arbeidsliv. Har jeg vært bortskjemt fordi jeg i mine 30 år i norsk luftfart har vært velsignet med ryddige forhold hva gjelder lønn (også under intern opplæring), innbetaling av arbeidsgiveravgift, skatt og forsikringer samt en trygg pensjonsordning? De flinkeste i klassen, de som skaffer folket billigbillettene, er kreative unnasluntrere fra den type plikter. Må neste generasjon derfor gi slipp på faglige rettigheter? Vil de, uten oppsigelsesvern og for å unngå inntektstap, tvinges til å fly når de burde holde seg hjemme?

Om noen skulle finne ovennevnte kommunes eller statens handlinger umoralske, finnes det neppe mye trøst i at også de møter seg selv i døra. Rengjøringsassistenten farer fortsatt rundt som en hvit tornado, inntil videre, men lavere lønn returnerer selvsagt mindre til kommunekassa i form av skatt. Den minuseffekten blir bagatellmessig mot neste ledd i arbeidsgivers profittjag, engasjementet av en utenlandsk kontraktsarbeider. På samme måte sitter staten med skjegget i postkassa etter sin omlagte postflyging. I den nye praksisen innen passasjerbefordring subsidieres faktisk din flybillett indirekte ved bortfallet av inntekter til statskassa. Det må selvfølgelig du og jeg i neste omgang kompensere gjennom skatte- og avgiftssystemet.

Akkurat som vi i anstendighetens navn skal avvise tilbudet dersom priskuppet skyldes barnearbeid, annen grov utnyttelse av ansatte eller miljøkriminalitet, bør vi ha et bevisst forhold til alt fra kortreist mat til mistenkelig billige flybilletter. Enten vi er bønder, rengjørere, sjåfører eller flygende er det kanskje på tide vi gjør felles front mot Harry-kulturen både i det private og offentlige. Uansett yrkesgruppe burde vi stille oss solidarisk med dem som blir rammet, og slå ring om faglige rettigheter. Viktigst nå er det likevel at rakryggede og klarsynte politikere kommer på banen og får stoppet en utvikling som truer mange arbeidsplasser og folks yrkesmessige verdighet.

Følg oss på Twitter