Til Norges maktelite: Vet dere hva dere gjør?

Statsminister Erna Solberg, du som er øverste ansvarlige leder for regjeringens inhumane og redselsfulle politikk: Mener du virkelig dette er en rettsstat verdig?

SENDT UT: Her markerer mor Atefa Rezaie at datteren Taibeh (midten) fikk utdelt vitnemålet etter å ha fullført videregående skole i fjor. Her sammen med yngstemann, Ehsan. Foto: Privat
SENDT UT: Her markerer mor Atefa Rezaie at datteren Taibeh (midten) fikk utdelt vitnemålet etter å ha fullført videregående skole i fjor. Her sammen med yngstemann, Ehsan. Foto: PrivatVis mer
Meninger

Sjokk og vantro fyller oss mens vi leser nyhetene om familien på fire som ble henta på natta og kastet ut av Norge. Dradd ut av søvnen av politi væpnet med skjold.

En alenemor med tre barn skal returneres til Afghanistan i bevisstløs tilstand. Mannskapet på ruteflyet nekter å ta med den bevisstløse kvinnen, så løsningen blir privatfly. Kabul er endelig mål for deportasjonen, hovedstaden i Afghanistan som topper listen over verdens farligste land. Likevel er det dit norske myndigheter ønsker å sende dem. Bevisste eller ikke. Barn eller ikke.

Vi tenker på våre egne barn. Tanken på at noen skulle sendt dem til Afghanistan er så absurd at vi ikke klarer å forestille oss det. Tanken på at en datter på 16 år skulle blitt sendt til Afghanistan mens moren lå i koma her hjemme, er så skremmende og inhuman at vi umulig kan følge den.

Hvis noen måtte mene at det finnes rettferdighet og justis i det som nå skjer i Norge; ta en titt på dine egne barn eller venners barn. Eller stikk innom intensivavdelingen på ditt nærmeste sykehus. Se for deg at du ligger der. Se for deg at du ligger der mens 16-åringen din blir sendt ut av landet med tung politieskorte til et av verdens farligste krigsområder.

SKAMMET SEG: Une Bastholm (MDG) sa på stortingets talerstol at hun skammet seg etter å ha lest nyheten om at Abbasi-familien ble uttransportert i helga. Video: NTB Scanpix / Stortinget Vis mer

Med sjokk og vantro leser vi at det finnes lege-kolleger som har godkjent og klarert mamma, Atefa, «fit for flight». Politiet har bekreftet at utsendelsen ble godkjent av medisinsk personell ved to anledninger, men det var før det ble klart i Istanbul at Atefa var altfor syk til å sendes videre til Afghanistan. Hva denne inhumane og grove behandlingen av familien vil bety for helsen hennes på sikt, vet ingen. Har behandlingen av mamma og familien medført forringelse av hennes helsetilstand? Det er trolig.

«Ved vårt valg av yrke har vi tatt parti for livet. Det innebærer personlig initiativ, skaperglede, mot og spontanitet. Andre tar parti for døden. Det innebærer beregnende sluhet, avmålte handlinger og avvisning av ungdommen. Som lege har vi bare en lojalitet, og det innebærer den enkelte pasient som skjebnen har ført til oss. Hvis dere klarer å holde fast på den tanken, kan dere ikke gå vill, selv ikke i det moderne livs moralske tåkelandskap».

Ordene kommer fra Professor Anton Hauges avslutningstale til legestudentene i Oslo i 1995 og har gjennom tiår vært en ledetråd for mange av oss. I tillegg til våre rent etiske og moralske retningslinjer, har vi som helsepersonell lovpålagte reguleringer å forholde oss til. Helsepersonelloven er ikke bare interessant, men svært viktig i denne sammenheng. Vi kan ikke se at den er fulgt ved utsendelsen av familien.

Lovens § 4 omhandler Forsvarlighet. Helsepersonell har en lovpålagt plikt til å yte forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp. Vi tror alle vil være enige i at det ikke kan regnes som omsorgsfull helsehjelp å sende en bevisstløs kvinne til et krigsland? Trolig er det ikke forsvarlig heller.

Lovens § 7 omhandler Øyeblikkelig hjelp. «Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig». Hvordan ville man behandlet en norsk bevisstløs pasient? Trolig ville man ikke klarert dem for å fly. Uavhengig av årsak for bevissthetstap.

Videre omhandler lovens § 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken.

«Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade».

Denne paragrafen trenger ingen videre forklaring, men vi vil gjerne påminne makthavere i Norge om følgende:

Lillebror, Ehsan, er et barn på 16 år. Han ble fraktet ut av sitt hjem midt på natta iført håndjern. Norge ville sende ham til Kabul uten mamma.

Deportasjonen stanses i siste time av ansvarlige voksne i Kabul som nekter å ta imot de deporterte. Norske myndigheter tvinges til å snu, men fastholder at deres opprinnelige beslutning om å sende familien til Kabul, mens mamma ligger syk i Norge, var rett avgjørelse. Ehsan får reise hjem igjen med sine søsken. Enn så lenge.

Så til dere som sitter med makten i landet vårt: Vet dere egentlig hva dere gjør? Statsminister Erna Solberg, du som er øverste ansvarlige leder for regjeringens inhumane og redselsfulle politikk: Mener du virkelig dette er en rettsstat verdig? Hvorfor vil du gjøre det på akkurat denne måten?

Kjell Ingolf Ropstad, du som hevder å være så opptatt av å forsvare det levende livet – og nå betales av skattebetalerne for å tale barnas sak: Hvorfor så stille?

Bent Høie, vår sjef, er du virkelig enig i at norsk helsepersonell skal bidra i sende bevisstløse mennesker til krigssoner? Er dette i tråd med din tolking av forsvarlig behandling? Omsorgsfull behandling?

Heldigvis hever folk flest stemmen, de høres tydeligere enn den øredøvende stillheten fra dere.

Vi har fått nok. Dette tåler vi ikke i Norge i 2019.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.