Til Pakistan for å kjøpe nyrer

ORGANTRANSPLANTASJON: Kommer organer til å bli omsatt illegalt i Norge?

LANDSFORENINGEN for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) opplever noe nytt for tiden, nemlig at norske nyrepasienter vil ha informasjon om hvordan man kan gå fram for å kjøpe et organ i utlandet. LNT har i det siste fått henvendelser fra fortvilte mennesker som ønsker å reise til Pakistan for å kjøpe seg ei nyre. Dette er nytt. LNT har alltid vært av den oppfatning at Norge er i den unike situasjonen at slikt ikke er nødvendig. Med vårt godt utbygde helsevesen, våre dyktige transplantasjonskirurger ved Rikshospitalet, og befolkningens positive holdning til organdonasjon, har vi i pasientforeningen trodd at norske pasienter ikke skulle ha behov for å kjøpe seg organer i utlandet. Vi har sett på TV at danske nyrepasienter reiser til Pakistan for å kjøpe seg ei nyre, og vi har sett at den som selger ei nyre der ikke får den medisinske oppfølgingen som er nødvendig. Selv om LNT først og fremst vil ivareta norske nyrepasienter og transplantertes interesser, har vi alltid tatt skarp avstand fra handel med nyrer og andre kroppsdeler. Organturisme er utnytting av fattige mennesker, og dessuten et tegn på at noe er galt i organturistens hjemland.

ÅRSAKEN TIL at også nordmenn nå begynner å se seg om etter nyrer i utlandet er åpenbar. I løpet av det siste året har ventelisten for nyretransplantasjon økt med 30 %. Ventetiden øker, og noen dør dessverre mens de venter på et livgivende organ. Antallet nyrepasienter som må gå i dialyse øker dramatisk, med 10 % hvert år. Om noen få år kan kapasiteten på dialyseavdelingene være sprengt, og vi vil mangle nødvendig helsepersonell. Samtidig har vi i de siste to årene opplevd en dramatisk nedgang i antall nyretransplantasjoner ved Rikshospitalet, og tilgangen på organer i Norge er synkende. For nyrepasienter og andre som venter på organtransplantasjon i Norge føles situasjonen svært vanskelig. Mange pårørende sitter og ser på at deres kjære kjemper for å holde seg i live mens de venter på et livgivende organ. Dessverre er det ikke alle som klarer det.

DET ER SELVSAGT en sammenheng mellom tilgangen på organer til transplantasjon i Norge, og pasienters ønske om å reise til Pakistan eller andre land for å lete etter ei nyre. Det er litt underlig at vi etter mange år med framgang nå opplever en dramatisk tilbakegang på dette området. Enda underligere er det at helsemyndighetene ikke tar inn over seg at det er samfunnsmessig lønnsomt å få en nyrepasient ut av dialysestolen og opp på operasjonsbordet, bort fra trygdeytelser og inn i arbeidslivet. For ikke å snakke om de kostnadene som kan kalles menneskelige lidelse, smerte og redusert livskvalitet.Det er viktig å sikre at Rikshospitalet har den nødvendige kapasiteten som skal til for å garantere at alle tilgjengelige organer faktisk blir transplantert. Den trangeste flaskehalsen ser imidlertid ut til å ligge på de 28 såkalte donorsykehusene. Det ser faktisk ut til at intensivpersonal og donoransvarlige leger på mange donorsykehus må bortprioritere organdonasjon på grunn av ressursmangel. Det er en mulighet til å øke antallet organdonasjoner, men uten penger får man ikke gjort noe i dagens helse-Norge. Det er beinhard prioritering og alle er pålagt å spare penger. Noe som ikke genererer penger (organdonasjon) kan man derfor anta at ikke blir prioritert.

KJÆRE SYLVIA BRUSTAD: Allerede i februar 2001 gjorde Stortinget et vedtak for å styrke tilgangen på organer til transplantasjon. Donorsykehusene skulle ha en ansvarlig koordinator (lege), og de skulle sikres økonomisk kompensasjon for sitt arbeid. Siden den gang har bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene årlig slått fast donorsykehusenes oppgaver, og arbeidet har vært forsøkt fulgt opp av både departementet, legeforeningen, pasientforeninger og Stiftelsen Organdonasjon. Likevel er det noe som ikke fungerer. Vi må sammen styrke dette arbeidet ytterligere for å forhindre at ventelistene vokser, at antallet donasjoner synker, og at pasienter ser seg nødt til å reise til Pakistan for å lete etter organer. Som helseminister er det i alle fall to ting du bør gjøre for å bidra. For det første haster det med å få en tilfredsstillende betalingsordning på plass, slik at donorsykehusene sikres oppgjør for utført arbeid. For det andre må det informeres bedre om organdonasjon, slik at folk kan ta et velfundert standpunkt.

DEN SISTE TIDEN har vi også sett at en 17 år gammel ung mann tilbyr sin nyre for salg for kr. 150.000 på QXL.no. Å selge organer er ikke lov i Norge (jf. Transplantasjonsloven). Men, igjen, nok et symptom på en utvikling som går i feil retning. Med bedre vilkår for transplantasjonsvirksomheten i Norge og kortere ventelister ville heller ikke noen ha kommet på ideen om å selge en nyre. Dersom denne negative utviklingen får lov til å fortsette, vil Norge snart få sin første organturist og organer kan bli omsatt illegalt. Denne formen for turisme ønsker vi ikke, og den kan bare forhindres ved at tilbudet om organtransplantasjon er godt nok her i landet.