Til topps i Tate

- Utfordringen er selvsagt enorm, og Tate Gallery regnes jo allerede - ved siden av Centre Beaubourg i Paris og New Yorks MOMA - som et av verdens tre store. Det blir da også et moderne museum i tempelklassen - og med St. Paul's Cathedral på andre siden av Themsen...

Svenske Lars Nittve (43) - nylig utnevnt som direktør for Englands storsatsing på den internasjonale museumsfronten i neste århundre - ser likevel ikke ut til å tynges av den oppgaven han har foran seg. Når Nittve puster lettet ut på Theatercaféen, skyldes det nettopp avsluttet tre dagers økt med juryering av kunstnere til kommende års triennalesatsing fra Norsk Billedhoggerforening med ham selv som kurator.

- Det har vært en interessant oppgave, og til slutt sto det 14 navn på deltakerlista. Noen er antatt etter vurdering av dokumentasjon og ideer, mens andre vil få klarsignal ut fra innsendte verker. Jeg aksepterte oppdraget under min sjefstid på Louisiana, men det var viktig å fullføre det selv om dagsordenen er en annen og tett besatt med London-jobben. Så nå skal det bli herlig å komme hjem til Helsingborg og feire midsommar.

Vanskelig valg

- Var det et vanskelig valg å ta, da du forlot sjefsstolen i Humlebæk etter knappe tre år? Du ble håndplukket som Knut W. Jensens etterfølger ved Øresunds-institusjonen, og enkelte danske kommentatorer har kommet med janteaktige utsagn om «denne svensken» som ikke syntes at Louisiana var bra nok for ham.

- Det siste er ren nonsens, og det var mange framtidsplaner for Humlebæk som jeg gjerne skulle ha sett realisert. Skribentene så dessuten ikke det arbeidet jeg nedla innad med å omstrukturere funksjonene for vår tid. Louisiana er et av verdens fremste museer, og min ambisjon var - banne meg - at det skulle bli enda bedre. Tilbudet fra Tate Gallery satte meg virkelig i vånde, særlig fordi jeg visste at mitt kandidatur var et av seks i første omgang. Likevel virket prosjektet med nye Tate Gallery of Modern Art så spennende, at det ble umulig å si nei uten å angre resten av livet. Da avgjørelsen kom på langfredag etter knappe to måneder, opplevde jeg - som engelskmennene sier - en «Good Friday».

- Bygningen - den gigantiske Bankside Power Station - var vel lokkemat i seg selv. Du har jo som sjef for Rooseum i Malmö gjennom fem år operert på samtidskunstens arena i en ombygd turbinhall.

Industriarkitektur

- Arkitekturen er fantastisk i dette oljekraftverket, tegnet av sir Giles Gilbert Scott rett etter siste verdenskrig - som også var opphavsmann til de røde engelske telefonkioskene og den enda større Battersea Power Station i London. Når man valgte dette mursteinsbygget med sitt skulpturelle tårn var ikke det så mye for det eksteriørmessig spektakulære, men fordi så mange samtidskunstnere sverger til utstillingslokaler i tidligere industriarkitektur. Tate-ledelsen gjorde en spørrerunde til 200 av verdens fremste samtidskunstnere om hvilken bygningstype de foretrakk, og majoriteten var overveldende for denne kategorien - mens de færreste foretrakk nybygg. Gehrys Bilbao-bygg blir - som Frank Lloyd Wrights opprinnelige Guggenheim-museum i New York - beundret som arkitektur, men begge er horror for de fleste utstillere.

- Ved Rooseum - hvor du etter eget sigende arbeidet med et lite «dream team» - ble det en periode av økonomisk mareritt etter at stifteren Fredrik Roos døde, og før finansieringen fra offentlig hold ble klar. Noe slikt vil vel neppe skje med milliardsatsingen i London?

- Den siden av Rooseum-tida får man bare glemme, men jeg håper å se noe av den samme katalyserende effekten som skjedde gjennom vitaliseringen av Skånes kunstliv.

- Du og Sune Nordgren i Malmö Konsthall fikk regionen inn på det internasjonale kunstkartet, og nå skal dere begge stå i spissen for britiske institusjoner (Nordgren i Newcastles nye kunstsenter som er under etablering i en enorm nedlagt mølle). Pontus Hultén har fått sine svenske etterfølgere.

Gjester - brukere

- Det skjer som et skjebnens sammentreff, men tradisjonen er mindre viktig. Hovedsaken er at vi når ut til nye grupper i neste millennium, og forholdet til publikum blir vesentlig. Louisiana har alltid vært bevisst om dette ved å snakke om sine gjester , og selv håper jeg at folk i området omkring nye Tate - Southwark - blir våre brukere . Derfor vil jeg satse sterkt på formidlingsleddet, men under stikkordet interpretation framfor det tradisjonelle education .

- Satsingen på museer og andre kulturinstitusjoner er omfattende fram mot neste årtusen, se bare på KIASMA i Helsinki. Hva synes du om situasjonen her til lands?

- Finnene er fantastiske, og viser igjen sisu på den kulturelle fronten. Jeg tror at man i Norge valgte gal løsning ved ikke å satse alt på en utbygging av Henie-Onstad-senteret i 80-åra. I alle fall var det en katastrofal feil å starte i en bygning som er så dårlig egnet som utstillingssted, selv om den i seg selv representerer et eksempel på god arkitektur. Lokaler spiller en helt avgjørende rolle, men uansett må norske myndigheter nå agere og slutte å opptre med strutsepolitikk i kulturlandskapet.

FRAMTIDAS TATE slik den tidligere kraftstasjonen vil ta seg ut ved kunstens nye energisenter ved Themsen i London.