ARBEIDERE VED AKERSELVA: Christiana Seildugsfabrik fyller 50 år i 1906. På det meste var 1000 arbeidere ansatt. Foto: 
<div>FOTO: Anders Beer Wilse. Oslo Museum</div>
ARBEIDERE VED AKERSELVA: Christiana Seildugsfabrik fyller 50 år i 1906. På det meste var 1000 arbeidere ansatt. Foto:
FOTO: Anders Beer Wilse. Oslo Museum
Vis mer

Til tross for ytre storhet, ble den sett på som en av Oslos verste arbeidsplasser

Fillesjuk industrihistorie.

Kommentar

Ansiktet er grimet av slit. Og elde. Hun har gjemt seg i en kolossal haug av stry fra hamp og jute. En liten middagslur i en 10- timers arbeidsdag en dag i 1906.

Har hun også fillesjuka? Nei ikke fyllesjuka. Fillesjuka med en fæl hoste. Sykdom som angrep lungene til arbeiderne på Seildugsfabriken ved Akerselva. De sto i årevis i en sky av fiber og støv fra hamp og jute fra India og Nepal og som ble til seilduk, senere strie og tau blant mer.

STJAL HELSA: Flest kvinner og blant dem barnearbeidere, sleit i brutale arbeidsforhold som gradvis stjal helsa deres. FOTO: Anders Beer Wilse. Oslo Museum
STJAL HELSA: Flest kvinner og blant dem barnearbeidere, sleit i brutale arbeidsforhold som gradvis stjal helsa deres. FOTO: Anders Beer Wilse. Oslo Museum Vis mer

Den gamle kvinnen, eller kanskje er hun ikke så gammel, bare sliten, ligger fredelig med hånden under kinnet på Anders Beer Wilses foto fra 1906.

«Vet elevene om fortida til Nord-Europas flotteste kunsthøgskole?»

ET GRIPENDE tidsbilde. Et av mange som forteller om Christiana Seildugfabriks 160-årige historie gjennom fotoutstillingen på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), samarbeidet av Arbeidermuseet, Seilduksfabrikken DA og KHIO.

De fleste bildene er av mesteren Wilse som fotograferte fabrikk-hverdagen på oppdrag av datidens eiere.

En overveldende, nesten ikke fattbar kontrast til nåtiden ved Akerselva. I 2003 og 2010 flyttet Kunsthøgskolen inn i Seildugens storslagne bygninger, tegnet av arkitekt P. H. Holtermann i 1856 med senere tilbygg av Ove Ekmans firma.

I dag er gammelt og nytt forenet i stor skjønnhet av arkitekt Knut Østbye etter oppdrag av eiendomsselskapet Seilduksfabrikken DA, eiere av fabrikkanlegget som leies ut til Kunsthøgskolen

MON HVA DE VET, elevene, om fortida til kanskje Nord-Europas flotteste kunsthøgskole?

Seildugen ble betraktet, til tross for den ytre storhet, som en av byens verste arbeidsplasser. Nesten 1000 arbeidere, flest kvinner og blant dem barnearbeidere, sleit i brutale arbeidsforhold som gradvis stjal helsa deres. Og ikke hadde de det nevneverdig bedre i fritida. De bodde kummerlig i stor fattigdom i arbeiderboligene langs Akerselva, bevegende og realistisk skildret av Oskar Braaten. Han hørte selv til selv arbeiderklassen på Sagene. Hans ugifte mor var også fabrikkjente.

Arbeiderne hadde ikke sykepenger og pensjon. De eldste, enker etter arbeiderne, gikk tilbake til fabrikkens slit.

–Heller spolejente enn fattigkassa, skal en av dem ha sagt til kvinnesakskvinnen og politikeren Betzy Kjelsberg under et av hennes besøk som Norges første kvinnelige fabrikkinspektør mellom 1910 og 1936. Møtet med de gamle kvinnene var hennes vondeste opplevelser.

FILLESJUKE: Nei, ikke fyllesjuke. Fillesjuke, med en fæl hoste. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo museum
FILLESJUKE: Nei, ikke fyllesjuke. Fillesjuke, med en fæl hoste. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo museum Vis mer

Det hjalp ikke stort i arbeidernes umenneskelig slit, at Christiana Seildugsfabrik var en stolthet i byen, den største bygning, nest etter Slottet. Som folk valfartet for å beundre. Også kongelige gjester fra andre land.

DET STO RIKFOLK bak Seildugen. En av dem Thorvald Meyer, en tid byens rikeste, som kjøpte og startet utbyggingen av Grünerløkka.

Han ga store eiendommer til parker på løkka.

Det er også raus kapital bak dagens KHIO fra Seildukfabrikken DA som nennsomt har tatt vare på den enestående arkitekturen.

Nå skal ytterligere en sjeldenhet restaureres. I tilbygget fra 1916 er Direksjonsrommet funnet nesten uberørt med interiør fra øverste hylle en tid da Norge var full av selvtillitt. Kulturhistoriker Sjur Harby skal forestå gjenfødelsen til det eneste bevarte direksjonsrom fra Akerselvas industri.

I mellomtiden kan Oslo-historie, arkitektur- og industrihistorie og ikke minst arbeiderhistorie oppleves på KHIO i Fossveien 24 til 3. November.

Rystende og bevegende.