NESTEN SOM FØR: Hegnhuset står sentralt plassert mellom teltplassen og de nye husene på Utøya. Årets sommerleir var nesten akkurat som før. Foto: NTB Scanpix
NESTEN SOM FØR: Hegnhuset står sentralt plassert mellom teltplassen og de nye husene på Utøya. Årets sommerleir var nesten akkurat som før. Foto: NTB ScanpixVis mer

Til ungdommen 2111

De var så små, den gangen, at de ble skjermet fra nyhetene. Nå skal de lære om 22. juli.

Kommentar

Fem år etter 22. juli 2011 var årets AUF-leir på Utøya nesten akkurat som før. Heiaropene ljomet fra fotballkampene utover vannet. Arbeidersangene lød i bakken. De nye byggene supplerer de gamle på en måte som gjør at det virker som om de har vært der lenge. Som før spredde vaffelboden dufter utover øya, teltplassen var full av våte soveposer og ungdom på leir for aller første gang. Noen av dem var bare 13–14 år.

For fem år siden var de 8–9 år, neste års leirdeltakere vil være enda yngre. Min førsteklassing var i 2011 for liten til å forstå at noe skjedde, og hun har ennå ikke fått høre hele den forferdelige historien. Det er ikke lenge til norsk ungdom ikke vil ha egne minner om det skjedde. I disse dager legges grunnlaget for hvordan framtidige generasjoner skal få lære om dagen vi voksne husker i grusom detalj.

PÅ UTØYA: Artikkelforfatteren deltok i en debatt på AUFs sommerleir i år, med LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-leder Kristin Skogen Lund.  For artikkelforfatteren var det første gang siden før terroren.
Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
PÅ UTØYA: Artikkelforfatteren deltok i en debatt på AUFs sommerleir i år, med LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-leder Kristin Skogen Lund. For artikkelforfatteren var det første gang siden før terroren. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix Vis mer

Hegnhuset på Utøya er blitt et sted der de kan lære. Bygningen bæres av 69 søyler, til minne om de 69 som ble drept samme sted. Hundrevis av andre søyler symboliserer de overlevende. Bygget står sentralt plassert mellom teltplassen og de nye husene, men er stengt mye av tida og må aktivt oppsøkes av dem som ønsker det. Under sommerleiren var det satt opp mange omvisninger om dagen.

Inne i bygningen er deler av det gamle kafébygget bevart. Storsalen, lillesalen og toalettene bærer synlige arr etter angrepet og de mange som ble drept. Den gamle stemningen i rommene er erstattet av en illevarslende påminnelse om hva ekstremisme kan føre til.

De gamle soverommene er erstattet av et nytt læringssenter. Dit inviteres ungdomsskoleelever på tre dagers kurs for få kunnskap om det som skjedde og om vilkår for demokrati, ytringsfrihet og toleranse. De møter en utstilling som gjør inntrykk, ikke minst er tidslinjen med de siste tekstmeldingene fra øya en sterk illustrasjon på alvoret. I sommer har de første ungdommene besøkt senteret, som gir inspirasjon til å jobbe for demokratiske verdier. Til høsten åpner prosjektet offisielt, med over 30 deltakere fra hele landet.

22. juli-senteret i regjeringskvartalet ble reist istedenfor et midlertidig minnesmerke, med det som ble fjorårets mest besøkte utstilling i Norge. Den viser gjennom gjenstander og andre virkemidler det som skjedde i detalj, hvordan Norge møtte terroren og hva slags oppgjør rettsstaten tok med gjerningsmannen. Lokalet bærer, som kafébygget på Utøya, fysiske spor av det som skjedde. Slike spor er sterke vitnesbyrd, som ikke uten videre kan erstattes av andre.

Utstillingen ble laget for å stå i «minst fem år». Vi bør nå diskutere om den bør stå permanent, også når det nye regjeringskvartalet med sitt nye minnesmerke er bygget. Det haster, siden Statsbyggs forslag til reguleringsplan for området legger begrensninger på muligheten.

På veggen til læringssenteret i Hegnhuset henger gruppeoppgaver om hvordan man skal møte hatytringer. Det som skjedde for fem år siden vil alltid være en påminnelse om hvorfor. Vi skylder ungdommen de beste premisser for å lære av det som skjedde. Om hundre år bør ingenting være glemt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook