Til ungdommen?

Alle vil få ungdom til å stemme. Underlig da, at de tradisjonelle skolevalgdebattene vrakes samtidig.

SKOLEVALG: Før kommunevalget i 2011 avlyste ungdomspartiene skoledebattene. Mange av AUFs debattanter var blitt drept på Utøya. Det var absurd, på alle måter. I stedet etablerte man ordningen med valgtorg. Etter dette er skoledebattene kommet på defensiven. Foto: Marius Knutsen / NTB SCANPIX
SKOLEVALG: Før kommunevalget i 2011 avlyste ungdomspartiene skoledebattene. Mange av AUFs debattanter var blitt drept på Utøya. Det var absurd, på alle måter. I stedet etablerte man ordningen med valgtorg. Etter dette er skoledebattene kommet på defensiven. Foto: Marius Knutsen / NTB SCANPIXVis mer
Kommentar

Jeg husker godt skolevalgdebattene fra videregående. Den eplekjekke debattlederen fra skolen, som ble parkert og latterliggjort av paneldeltakerne. Det lærte meg noe om et ganske utbredt vidd blant politikerspirene, og om begrensningene til typer som den eplekjekke debattlederen - han blir alltid avkledd.

Jeg husker også spørsmålet fra den litt rare, men skarpe fyren som gikk to år over meg. Det kom helt mot slutten av debatten, og var rettet mot Rød Ungdoms representant - som hadde klart seg ganske bra sålangt:

- Er du for væpna revvvolusjon?

- Eeeh, eeh, altså. Militærbruk.....

- Svar på spørsmålet mitt!

- Ehh, altså...

Hun klarte ikke å svare, og ble møtt med rungende latter i den lille gymsalen.

Det er ikke sikkert du blir fenget av debattene på skolene, men hvis du er litt interessert i samfunnet og politikk - er disse debattene det første virkelige møtet med politiske arenaer. I fysisk forstand. Min politiske interesse ble definitivt stimulert av skoledebattene. Mye var kjedelig og forutsigbart, men noe var gøy. Veldig gøy.

Før kommunevalget i 2011 avlyste ungdomspartiene skoledebattene. Mange av AUFs debattanter var blitt drept på Utøya. Det var absurd, på alle måter. I stedet etablerte man ordningen med «valgtorg», partistands som blir satt opp i skolegården - som elevene kan oppsøke, stille spørsmål til valgkampmedarbeidere og få brosjyrer.
Ikke så gøy.

Av en eller annen grunn er det mange som synes denne ordningen er å foretrekke. Derfor er det i år mange fylker og skoler som har gått over til valgtorg, og droppet den gamle tradisjonen med debatt. KrFu - mobbeofferet i enhver skoledebatt, synes selvsagt dette er topp. AUF mener selvfølgelig at det er fint med en blanding.

Bare Buskerud fylke har tatt grep - og lagt som føring at alle videregående skoler skal ha debatt, men at de kan ha valgtorg i tillegg, som det står i Kristian Tonning Riises (H) nypubliserte Civita-rapport om skolevalgene.

Denne valgkampen har blitt litt preget av at en rekke medier forsøker å henvende seg til yngre stemmeberettigede. Aftenposten og de andre avisene i «Min stemme 2013», har lagt seg til en merkelig, lektoraktig dekning av problemstillinger «for de unge», krydret med moraliserende kommentarer.

NRK har hatt en annen tilnærming. De har trukket inn unge profiler fra ungdomskanalene sine. Leo Ajkic har så langt laget to streite, men veldig fine filmer om ulike temaer i valgkampen som «miljø» og «integrering». Fem filmer til er på trappene. Etter partilederdebatten sendes et såkalt «valgnachspiel» med programlederne fra P3-programmet «Verdens rikeste land». Sist med et panel bestående av Torbjørn Røe Isaksen (H), Trine Eilertsen (NRKs nye friskus) og Snorre Valen (SV) - i løs og munter skolevalgdebattmodus.

Hva funker, hva funker ikke? Afteposten og avisenes kampanje har blitt møtt med en kald skulder. NRK derimot, kunne fortelle at det var dobbelt så mange seere i alderen 20-29 år som fulgte mandagens debatt sammenliknet med åpningsdebatten i 2009. NRKs metode føles utvungen, mer naturlig. Og gøy.Ungdom liker ekte fortellinger, fortalt av deres egne - og en politisk retorikk som er litt nærmere deres egen måte å snakke om ting i hverdagen. Det er en inngangsport.

Slik fungerer skolevalgdebattene, og derfor bør de bli en nasjonal standard.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.