Tiltalt: Julio Kopseng er tiltalt for en rekke voldtekter.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Tiltalt: Julio Kopseng er tiltalt for en rekke voldtekter. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Til Veum: Tror du på det du lirer av deg?

Kjære Johnny Veum. Dine påstander om voldtekt kan ikke stå uimotsagt.

Meninger

Vi skriver til deg i en offentlig avis i anledning prosedyren du holdt for din klient, Julio Kopseng, i rettssaken der han står tiltalt for voldtekt. Det var ikke småtteri.

Du forteller at det å fremstille seg selv som et voldtektsoffer er noe av det sikreste en kvinne kan gjøre. Du sier at det er et samfunnspress for å anmelde voldtekter. Du mener at de fornærmede i saken mot din klient har konstruert hendelsesforløpene, og løyet om at han har forgrepet seg på dem. Du sier at kvinner lyver, akkurat som menn, og at deres forklaringer er preget av artiklene om din klient i media. Du beskylder sågar bistandsadvokaten til kvinnene for å ha samkjørt forklaringene deres.

Vi vet ikke om du med vitende og vilje forteller løgner, eller om du oppriktig tror på det du serverer. I første tilfelle er det lite vi kan gjøre for deg, men vi syns de fornærmede i denne rettssaken og alle voldtektsutsatte fortjener bedre enn at det du sier skal få stå uimotsagt.

I 2014 gjennomførte NKVTS en undersøkelse der 9,4 prosent av kvinner og 1,1 prosent av menn rapporterte at de har blitt utsatt for en voldtekt. Dessverre har vi for lite norsk forskningsmateriale til å si noe representativt for menn, andre kjønn eller kjønnsuttrykk. Resultatene i undersøkelsen er (tragisk nok) sammenliknbare med andre vestlige land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er enorme tall, og spesielt for kvinner må voldtekt betraktes som et utbredt og vanlig traume. Nesten halvparten av kvinnene i rapporten (44 prosent) forteller at de var redde for å bli skadet eller drept i forbindelse med voldtekten. Bare 11 prosent kom seg til en medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etterpå, og 29 prosent hadde aldri snakket med noen om voldtekten før undersøkelsen ble gjennomført.

Risikoen for å oppleve psykiske problemer som følge av en voldtekt er stor, og norske myndigheter er bekymret for at altfor få oppsøker helsehjelp etter voldtekten.

Statistikken bedrer seg ikke i rettssystemet: Bare ti prosent av de kvinner som opplever en voldtekt anmelder saken, og av disse sakene er det bare rundt 10 prosent som ender i en fellende dom. Det er altså bare én prosent av voldtatte kvinner som får se at deres overgriper blir dømt.

Selvsagt forekommer falske anmeldelser. Det gjør det også for alle andre typer kriminalitet. Det er utvilsomt en forferdelig opplevelse å bli anklaget for noe man ikke har gjort, men vi kan ikke av den grunn avvise voldtektsanmeldelser.

Politiet understreker selv at falske anmeldelser gjelder svært få saker, og tall fra andre land indikerer at mellom 2- 8 prosent av voldtektsanmeldelser er falske. I Oslo i 2011 ble 2,8 prosent av voldtektssaker etterforsket med mistanke om falsk anmeldelse. Det vil alltid være en vurdering om en person snakker sant når de leverer en anmeldelse, og det skal det også være.

Beviskravene i sakene som fører til domfellelse er svært strenge (derav de høye henleggelsestallene).

Det er svært få reelle voldtekter som fører til domfellelse, og således en forsvinnende liten sjanse for at falske voldtektsanmeldelser vil gjøre det.

Falske anmeldelser er ikke et utbredt samfunnsproblem: voldtekt er et utbredt samfunnsproblem.

Dersom det er et slikt trumfkort for kvinner å fremstille seg selv som ofre, så undres vi over disse 90 prosent som aldri har anmeldt saken. Har disse misforstått dette samfunnet du beskriver, der kvinner med glede tar imot offertittelen? Tvert imot er dette ofte forbundet med skam, hjelpeløshet, frykt for å ikke bli trodd, et ønske om å glemme og komme seg videre, og i verste tilfelle PTSD, depresjon og selvmord.

Veien tilbake fra å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep er lang for noen og kort for andre - og den finnes! - men lett er den ikke. Det å gjennomgå en voldtekt oppleves først og fremst som et traume, og en rettsprosess representerer ofte en ytterligere belastning.

Hvis vi skal få klarhet i omfanget av overgrep, og overgriperne straffet, er det nødvendig at voldtektene blir anmeldt. Derfor er det et samfunnspress for å anmelde voldtekt, og det skal det da også være - akkurat som det er et samfunnspress for å anmelde andre forbrytelser. Det er altfor, altfor få som anmelder, og den type kommentarer som de du lirer av deg viser nettopp hvorfor.

Vi skal ikke uttale oss om din klient, for bare han og de fornærmede i saken kan si hva som skjedde mellom dem. Argumentene dine fremstår imidlertid som et dårlig skjult forsøk på å overføre skyld til de fornærmede. Vi trenger en god og edruelig debatt om voldtekt i Norge, om gråsoner, om samtykke, om den forferdelige opplevelsen det er å bli tvunget til noe mot sin vilje, om det vanskelige i intimitet, om fordommer og rammer, om makt og kjærlighet og glede. Vi trenger ikke advokater som beskylder kvinner for å lyve på seg å være ofre for å få oppmerksomhet eller hevn.

Dersom du er så imot det å fare med falske beskyldninger, anbefaler vi deg å lese denne statistikken grundig og vurdere din egen praksis. Det er du, og ikke kvinnene, som er blitt tatt i løgn.