Tilbake etter «Fifty Shades»: Sjokkerende dårlig

«Faen. Jeg er hard. Så hard at det gjør vondt. Helvete.»

NY HISTORIE: E. L. James har skrevet sin første uavhengige roman etter kjempesalgssuksessen «Fifty Shades». Foto: NTB SCANPIX
NY HISTORIE: E. L. James har skrevet sin første uavhengige roman etter kjempesalgssuksessen «Fifty Shades». Foto: NTB SCANPIXVis mer

The Mister

E.L. James

1 1 6
«Mye tyder på at James i hvert fall ikke har brukt disse syv årene på å finslepe sin litterære stemme.»
Se alle anmeldelser

«Faen. Jeg er hard. Så hard at det gjør vondt. Helvete.» (...) «Jeg har henne. I min hule hånd. Jeg stønner. Hun er våt. Hun er klar. Dæven.»

Møt styrtrike Maxim Trevelyan; Londonbasert dj, fotograf og komponist, som holder seg i form ved hjelp av løping, knulling og fekting. Hans eneste problem er å huske navnene på de utallige navnløse knullene han drar med seg hjem, for å få bukt med sin tilsynelatende umettelige sex-appetitt. Men det uforpliktende ungkarslivet tar brått slutt da storebroren Kit dør i en ulykke, og Maxim må overta tittelen og ansvaret som greve av Trevethick.

Livet hans snus ytterligere på hodet da han får ny vaskehjelp. Det er den unge albanske flyktningen Alessia. Synet av henne gjør kynikeren myk innvendig. Eller, som han selv så treffende formulerer det: «Jeg vil ha hjertet hennes. Helvete».

Dreven og sprengkåt

Det er nå syv år siden forfatteren E.L. James sjokkerte den litterære verdenen med den erotiske BDSM-trilogien «Fifty Shades». Den solgte i over hundre millioner eksemplarer, og avfødte et vell av mer eller mindre dårlige BDSM-kopier. Mye tyder på at publikum nå vil ha mer. Bare den første uka solgte «The mister» i ganske nøyaktig 52 674 eksemplarer. Men selv om greven har visse likheter med Fifty Shades-helten Christian Grey, er sexscenene av en litt annen variant. Alessia er nemlig jomfru – mirakuløst nok, med tanke på hennes dramatiske forhistorie. Drivet i disse fem hundre sidene er hvordan uskyldsrene Alessia til slutt defloreres av den drevne og sprengkåte, men likevel så hensynsfulle greven.

Sjokkerende dårlig

Mye tyder på at James i hvert fall ikke har brukt disse syv årene på å finslepe sin litterære stemme. «The mister» er nesten sjokkerende dårlig, selv til underholdningslitteratur å være. James gir oss alle poengene og hele plottet med en gang, og storyen er like syltynn som den er platt. Stilistisk veksler det mellom grevens jeg-stemme, som stort sett består av «dæven» eller «helvete» eller «faen» fordi han ustanselig er kåt. Alternativt et sentimentalt «min skjønne» når han hensynsfullt temmer sin steinharde manndom for ikke å skremme vettet av uskylden. Mens den vettskremte og lutfattige Alessia hjemsøkes av mareritt fra en livsfarlig flukt fra kyniske menneskehandlere.

Det mest betenkelige med denne boka er den er usmakelige bruk av virkelige skjebner og trafficking-ofre – og et plott hvis eneste fokus er defloreringen av unge, villige Alessia. Den helt usannsynlig sentimentale avslutningen virker inspirert av prinsessefilmene fra Disney.