Tilbake i«Vinterland»

I går fikk regissør Hisham Zaman endelig oppleve vinter igjen. I kveld er det premiere på filmen hans.

• Lei Hisham Zamans kortfilm «Bawke» her

TROMSØ (Dagbladet): - Dette er vinterland. Dette er Norge. Jeg drømmer om sånn utsikt hver gang jeg drar fra gardinene på soverommet. I Oslo finnes det ikke snø, erklærte 31-åringen da han landet i Tromsø og så meterhøye snøfonner og snødekte fjell rett utenfor flyplass-vinduene.

Den norsk-kurdiske regissøren fikk snø og kulde så det holdt, da han skjøt «Vinterland» i Målselv i løpet av 16 hektiske dager i mars i fjor.

Nå er prosjektet - som startet som kortfilm og endte som en 52 minutter lang novellefilm - klar for det prestisjefylte oppdrag som det vitterlig er å åpne Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF).

Filmet i 20 minus

Da Zaman hadde befaring i Målselv - et par timers kjøring fra festivalbyen Tromsø - i januar for nøyaktig ett år siden, lå temperaturen ned mot 30 minusgrader.

- Også da vi spilte inn filmen, i mars, var det kaldt. Omlag 20 minus, anslår Zaman, som i går ankom Tromsø med sine to kvinner - hans kurdiskfødte kone Havin, og filmens produsent Turid Øversveen.

«Vinterland» skildrer den veltilpassede kurdiske flyktningen Renas, som har fått seg jobb og hus på et gudsforlatt sted i Nord-Norge.

SNØBALLEN RULLER:  Hisham Zaman ble glad da han ble møtt av snøhauger allerede rett utenfor Tromsø lufthavn. Også for filmen hans, «Vinterland», har snøballen allerede begynt å rulle. Foto: OLA RØE
SNØBALLEN RULLER: Hisham Zaman ble glad da han ble møtt av snøhauger allerede rett utenfor Tromsø lufthavn. Også for filmen hans, «Vinterland», har snøballen allerede begynt å rulle. Foto: OLA RØE Vis mer

Han mangler bare en brud.

Dette ordner foreldrene i det kurdiske Nord-Irak, ved å sende tilsynelatende unge og vakre Fermesk nordover. Men bildene Renas har fått på forhånd, stemmer ikke helt med virkeligheten, viser det seg.

Til Bodø som flyktning


- Det var viktig å legge handlingen til det fantastiske, postkort-aktige landskapet som Nord-Norge har å by på. Jeg ønsket at geografien skulle fungere som en egen karakter i filmen. Naturen understreker ensomheten til Renas, forteller Zaman.

Hisham Zaman (31) har ett fellestrekk med hovedperson Renas. Også Hisham er flyktning fra kurdisk Nord-Irak. 17 år gammel forlot han hjembyen Kirkuk og kom til Bodø, hvor han ble i noen år før han flyttet sørover.

- Mitt første minne fra Bodø, var all snøen. Som i «Vinterland», forteller Zaman.

Rød telefonkiosk

I «Vinterland» er en rød telefonkiosk viktig for handlingen. Den står plassert rett utenfor huset til Renas. Til dennne kiosken ringer mamma og pappa hver gang de vil høre nytt. Og det er ikke sjelden. Ringelyden er så sterk at den vekker Renas hvis han sover.

- Disse telefonkiskene er jo nesten verneverdige. Et lite stykke Norge. Vi var heldige som kom over en i Tromsø, mener produsent Øversveen.

- Vi fikk til og med lov å leke oss med den, sier Zaman og ber oss om ikke å nevne mer, av hensyn til filmens avslutningssekvens.

Navn som betyr noe

Én nyhet røper imidlertid Zaman:

- Hovedpersonenes navn har språklige betydinger som jeg ikke har røpet - ikke før nå. Renas betyr «veiviser» på kurdisk. Et navn som jo klinger godt i Nord-Norge. Renas er en slags veiviser, han også. Han er bare litt tung å få i gang, sier Zaman og smiler.

- Og Fermesk betyr «tåre», røper regissøren. Også dette har betydning for filmen.

Produsent Turid Øversveen er blitt svært glad i «Vinterland»:

- Det er den første filmen jeg har produsert, som har krevd sin egen plass. Den utviklet seg fra kortfilm til novellefilm mens vi spilte den inn. Kommersielt er «Vinterland» en suksess allerede. Den åpner festivalen her i Tromsø, og deretter skal den ut på kino.

-Tromsø er best

Regissør Hisham Zaman er glad for å være i Tromsø av flere grunner. For to år siden fulgte han regissøren av vinnerfilmen «Skilpadder kan fly», iranske Bahman Ghobadi, på festivalen.

Zaman sier dette om hvorfor Tromsø er blitt den norske filmfestival-byen framfor noen:

- TIFF er veldig bra organisert. Dessuten velger TIFF filmer som treffer. Folk løper for å se de programmerte filmene. Denne folkelige profilen er ulik andre festivaler.

Zaman tror at noe av grunnen til den folkelige profilen kan tilskrives tidspunktet:

- Det er mørketid. Det er kulde. Folk trekker inn på kino. Og ser film med hjerte og sjel. Folk her oppe liker film, og de er nysgjerrige. Nord-Norge er et kaldt område med utrolige varme mennesker, mener Zaman.

Antall solgte billetter til TIFF er nå oppe i 30.000. Fortsatt topper «Vinterland» lista - omlag to tusen mennesker har kjøpt billett til en av visningene.

Fotballfilmen «Once in a lifetime», om 1970-tallets New York York Cosmos, er nest mest populær med 1.600 solgte. Så følger newzealandske «Black Sheep», som handler om hva som skjer når 40 millioner blodtrøstige sauer tar hevn.

• Lei Hisham Zamans kortfilm «Bawke» her

ELSKER NORD-NORGE: I kveld blir det smoking og champagne for norsk-kurdiske Hisham Zaman i Tromsø. I går nøyde han seg med en spasertur i naturskjønt nordnorsk vinterland sammen med kona Havin (t.h.) og produsenten av «Vinterland», Turid Øversveen.