ALBUM: Spørsmålet dukker opp etter å ha hørt på «Ode To Joy» et par ganger: Når skal Wilco nå opp til gamle bragder som «Summerteeth» (1999) og «Yankee Hotel Foxtrot» (2002)? Noen lyttinger til, og spørsmålet er ikke så viktig lenger.

Grandios konsert

Bandet med base på «The Loft» i Chicago har fortsatt grepet på Norge. Den utsolgte Oslo-konserten for en måneds tid siden var grandios. Men på plate er det noen år siden bandet var på topp. Sin topp. Men altså, de er veldig nære på «Ode to Joy». Det tar bare litt tid før du oppdager det.

Nådde ikke opp

For noen av oss har navnet Wilco og sjefen, Jeff Tweedy, en helt spesiell klang. Tar du også med at bandet huser en av verdens beste gitarister (seriøst!), Nels Cline, har du noe av grunnen. Han dominerer ikke akkurat dette albumet, men han er så absolutt hørbart til stede. Og enda mer på scenen.

Den siste omdreiningen

«Star Wars» (2015) og «Schmilco» (2016) var helt greie, men nådde ikke opp til tidligere klassikere. Jeff Tweedys soloplate og samarbeidet med sønnen Spencer, bare kalt Tweedy, er også «innafor», men mangler den siste omdreiningen.