Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Wilco - «Ode To Joy»

Tilbake på topp

Wilco er som en god venn du ikke har sett på en stund.

ODE TIL WILCO: Wilco, med Jeff Tweedy i front, er tilbake med et nytt album som plasserer dem akkurat der de skal være.
ODE TIL WILCO: Wilco, med Jeff Tweedy i front, er tilbake med et nytt album som plasserer dem akkurat der de skal være. Vis mer

ALBUM: Spørsmålet dukker opp etter å ha hørt på «Ode To Joy» et par ganger: Når skal Wilco nå opp til gamle bragder som «Summerteeth» (1999) og «Yankee Hotel Foxtrot» (2002)? Noen lyttinger til, og spørsmålet er ikke så viktig lenger.

Grandios konsert

«Ode To Joy»

Wilco

5 1 6

Rock

2019
Plateselskap:

D8pm Records Ltd.

«Forvalter Wilco-arven.»
Se alle anmeldelser

Bandet med base på «The Loft» i Chicago har fortsatt grepet på Norge. Den utsolgte Oslo-konserten for en måneds tid siden var grandios. Men på plate er det noen år siden bandet var på topp. Sin topp. Men altså, de er veldig nære på «Ode to Joy». Det tar bare litt tid før du oppdager det.

Nådde ikke opp

For noen av oss har navnet Wilco og sjefen, Jeff Tweedy, en helt spesiell klang. Tar du også med at bandet huser en av verdens beste gitarister (seriøst!), Nels Cline, har du noe av grunnen. Han dominerer ikke akkurat dette albumet, men han er så absolutt hørbart til stede. Og enda mer på scenen.

Den siste omdreiningen

«Star Wars» (2015) og «Schmilco» (2016) var helt greie, men nådde ikke opp til tidligere klassikere. Jeff Tweedys soloplate og samarbeidet med sønnen Spencer, bare kalt Tweedy, er også «innafor», men mangler den siste omdreiningen.

«Ode To Joy» har den - og den kommer altså snikende etter noen lyttinger og er som en god venn du ikke har sett på en stund.

Forvalter arven

Wilco tar ikke så mange sjanser her som de gjorde på mesterverket «Yankee Hotel Foxtrot», sjøl om de støyer og leker seg litt på «We Are Lucky». Ja, de er der også. I fem minutter.

I stedet forvalter de Wilco-arven gjennom låter som «Everybody Hides» (sjekk videoen!) og høydepunktene «One and a Half Stars», «White Wooden Cross», den glitrende countryflørten «Love is Everywhere (Beware)», «Hold Me Anyway» og avsluttende «An Empty Corner».

Det er de myke og enkle låtene som vinner her, altså, med Tweedys lune vokal som midtpunkt. Han synger spesielt fint her. Dessuten er tekstene hans mindre kryptiske, og det gjør ingen ting. Her er i hvert fall ingen skyskrapere som skraper hverandre …

Tips: Sjekk også ut Jeff Tweedys hensynsløst ærlige selvbiografi fra i fjor, «Let's Go (So We Can Get Back)».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media