Tilbake til 1950-tallet

Vakker erindringsreise tilbake til femtitallets Hedmark.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Wenche-Britt Hagabakken debuterte over femti år gammel med den oppsiktsvekkende gode «Gjenopprettelse» (2004). Den handler om en kvinne som reiser tilbake til sin barndomsby Hamar. Gjenerindring er tematikken også i Hagabakkens tredje roman.

Døve Jonny

Her sitter Laila Larsen på sin mors kjøkkenbord i et hus ved Mjøsa og «gjenoppretter» barndommen i brevs form. I den hensikt å «brekke tida fra hverandre og sette den sammen igjen. Bildene som flimrer, den mystiske hukommelsen.»

Boka er stilet til Jonny Henriksen, Lailas barndomsvenn. Jonny er døv, og foreldrene fikk streng beskjed om ikke å bruke tegnspråk. Slike «gester» ville bare bety at Jonny ikke lærte å bruke munnen.

Fortellingen om Laila og Jonnys nært taktile forhold, er vakker og usentimental. De to utvikler et eget språk. Sosialt ubehjelpelige Laila blir desto mer ensom, da Jonny sendes på døveskole i Oslo. Hun havner i klørne på jenter som er så infamt ondsinnede som bare jenter kan være.

Klassekamp

Brevene er også en fortelling om femtitallets klassesamfunn. Jonnys far, «Himself», selger symaskiner og er selvstendig næringsdrivende og høyremann. Lailas foreldre leier annen etasje hos familien Henriksen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer