Tilbake til Aftenposten

Det går fort å gå mellom Dagbladet og Aftenposten i Akersgata. Det er bare 28 skritt. Nå går tidligere sjefredaktør Harald Stanghelle i Dagbladet dem for andre gang.

22. MAI 1995: Harald Stanghelle går av som nyhetsredaktør i Aftenposten for å bli sjefredaktør i Dagbladet.

5. JUNI 2000: Harald Stanghelle går av som sjefredaktør i Dagbladet - for å bli politisk redaktør. I Aftenposten.

- For å starte et sted, jeg vet ikke om jeg skal si gratulerer eller hva fanden holder du på med?

- Der kan du godt starte, for det er omtrent slik jeg føler det selv.

- Har noen visst om at du planla å gå av?

- Jeg har søkt råd hos noen få, og jeg syntes jo at det var veldig hyggelig at både mine nærmeste redaktørkollegaer i Dagbladet og styrets leder oppfordret meg så sterkt til å fortsette i Dagbladet.

- Du hørte nøye på de rådene, og så gikk du?

- Ja, du kan jo si det slik. I dag er jeg mest preget av at jeg har fått lede Dagbladet i fem utrolige år. Det har vært veldig viktige år, og veldig givende år.

- Hva er forskjellen på den avisa du overtok i 1995 og dagens Dagbladet?

- Nei, det får andre vurdere. Jeg tror ikke jeg skal bli bedt om å levere egenmelding på akkurat denne dagen.

- Da du tiltrådte i Dagbladet uttalte du at du ikke hadde noen programerklæring for avisa. Har du fått det i løpet av disse fem årene?

- Jeg tror Dagbladet har fått tilført en del nye kvaliteter. Vi har fått brakt nye temaer inn i Dagblad-journalistikken, som økonomi, helse og skole. Da jeg begynte i Dagbladet, var alle opptatt av en skandaløs førsteside avisa hadde hatt. Det er lenge siden nå.

- Du tiltrådte Dagbladet som sjefredaktør med totalt ett års administrativ erfaring. Nå har du seks. Hva har du lært på den voksenopplæringen?

- Jeg har lært veldig mye på kort tid - det må være den mest avanserte voksenopplæring noen har fått.

- Men hva har du lært?

- At folks mangfoldighet er uten grenser.

- Ja?

- Men det er også deres varme. Og engasjement. Dagbladet har en voldsomt engasjert stab, men det er også noen som nærmest tror Dagbladet er et politisk parti og ikke en avis.

- Og det betyr?

- At de kan falle for å drive med partipolitikkens verste side, fraksjonering.

- Da kan vel noen svare at du som kom fra Aftenposten og drar til Aftenposten hele tida, har vært fremmed for Dagbladets kultur?

- Jeg kjøper ikke den. Og jeg tror heller ikke at jeg er blitt oppfattet slik.

- Du går fra stillingen som sjefredaktør i Dagbladet til stillingen som politisk redaktør i Aftenposten. Mange vil si det fortsatt finnes en forskjell. Synes du det er uproblematisk?

- Det er klart det er en forskjell. Men jeg tar meg selv med meg, og jeg har skrevet kommentarer og meninger i tre norske aviser siden begynnelsen av åttitallet. Det kommer jeg til å fortsette med i Aftenposten.

- Kunne den siste lederen du skrev i Dagbladet også stått som leder i Aftenposten?

- Den var om Dagspresseutvalget, og ja, det kunne den. Den før det også.

- Så da er det ikke noen forskjell?

- Jo! Forskjellige aviser har forskjellige tradisjoner og står solid i dem. Dagbladet har sine tradisjoner og Aftenposten sine, slik Arbeiderbladet hadde sine. Jeg er meget bevisst at jeg ikke er enig i alt som har stått i Dagbladet på leder eller kommentarplass, og jeg skal heller ikke være enig i alt som står i Aftenposten. Etter at partitilhørigheten forsvant, dreier meningsjournalistikk seg mindre om menighetsjournalistikk og mer om en kritisk holdning og en evne til å analysere. Men jeg skjønner at noen synes det er paradoksalt.

- Er du verdikonservativ?

- Jeg kan ikke plasseres i slike politiske båser.

- Er du religiøs?

- Nei.

- Hvorfor kan du svare på det siste, men ikke det første?

- Jeg kan, men jeg vil ikke. Det siste spørsmålet er konkret. Det første er en politisk sjablong, en merkelapp jeg ikke vil ha klebet på meg.

- Er det slik at forskjellen mellom Dagbladet og Aftenpostens lederavdelinger, og for den saks skyld statsministerens kontor, blir stadig mindre?

- Journalistikk vil til enhver tid speile sin tid.

- Noen mener den også skal være et fyrtårn.

- Å speile sin tid betyr ikke at man er uten meninger eller standpunkter. Det sier bare noe om hvilken form meningene får. Vi skal ha debatt, ikke diktat. Jeg er ingen misjonær.

- Men hjertet ditt - er det i Dagbladet eller Aftenposten?

- Det er det vanskeligste spørsmålet jeg kunne fått i dag.

- Ja.

- La meg si det slik at Dagbladet er en avis man aldri helt forlater uten å ha blitt endret av den.

- Slik Oslo er en by ingen forlater uten å ha fått merker av det?

- Det også.

- Hva er din største skuffelse i Dagbladet?

- Striden om eierspørsmålet i fjor. Fordi jeg for lenge var overbevist om at det var mulig å finne en løsning alle kunne leve med. Jeg oppdaget for seint at det ikke fantes noen slik løsning. Det var en feilvurdering som gjorde at jeg ventet så lenge før jeg tok et offentlig standpunkt.

- Syns du det har vært problematisk at Orkla og Jens P. Heyerdahl med familie kontrollerer så mye i Dagbladet?

- Jeg har aldri opplevd at Jens P. Heyerdahl på noen måte har blandet seg inn i denne avisas redaksjonelle styring. Men jeg er heller ikke den som har hatt en nært forhold til Heyerdahl. Jeg tror nok at han har tolerert meg mer enn han har likt meg. Vi har hatt våre konflikter, og har hatt to eller tre saker der vi har vært på kollisjonskurs. Men det har alltid dreid seg om selskapets strategi, aldri om avisas redaksjonelle innhold. Avisa har hatt et annet syn på både Røkke og EU enn Heyerdahl, og vi har både skjelt ut pizzaen hans og «hengt ut» Celina Midelfart uten at han har reagert. Jeg tror nok Heyerdahl har og føler at han har lite å takke Dagbladet for redaksjonelt. Og jeg tror han skjønner at slik må det være.

- Hva skulle du helst visst mer om før du begynte som sjefredaktør i Dagbladet?

- Jeg skulle gjerne visst mer om avismarkedets beinharde lover. Og jeg skulle gjerne ha visst mer om store organisasjoner.

- Hva er den viktigste egenskapen din etterfølger i Dagbladet bør ha?

- Menneskelig romslighet.

andreas.wiese@dagbladet.no