TILBAKE TIL START:  Hæren i Egypt har fullkontroll og vil få sin president i feltmarskalk Abdel Fattah al-Sisi. Foto: Reuters / NTB Scanpix
TILBAKE TIL START: Hæren i Egypt har fullkontroll og vil få sin president i feltmarskalk Abdel Fattah al-Sisi. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Tilbake til år 0

Med valget av feltmarskalk Abdel Fattah al-Sisi som president om kort tid, kan man trolig sette sluttstrek for det som for tre år siden ble kalt den arabiske våren i Egypt.

Kommentar

EGYPTS NYE ÆRA og en ny tidsregning skulle begynne da president Hosni Mubarak ble styrtet i februar 2011. Mubaraks tilhengere var på defensiven; ungdommen, liberale og sekularister så sitt håp, det samme gjorde også massebevegelsen Det muslimske brorskap.
I dag har brorskapet måttet gå under jorda slik tilfellet var en rekke ganger under president Hosni Mubarak og hans forgjengere, presse- og ytringsfriheten er innskrenket som i diktaturperioden, og det som etter 2011 ble satt i gang av demokratiske prosesser, er omtrent ikke-eksisterende.

Frykten herjer igjen blant mange vanlige egyptere, og terroraksjoner er på frammarsj, slik de ikke minst var det på 1990-tallet under Mubarak.

Hæren har full kontroll og vil få sin president i Abdul Fattah-al Sisi. Og som Egypt måtte tåle å bli ekskludert av Den arabiske liga fra 1979 til 1989, er landet nå suspendert fra Den afrikanske union.

MYE HAR VÆRT skrevet om hva som gikk galt etter Mubaraks fall, men alt er ikke Det muslimske brorskap og dets president Mohamed Morsis skyld, slik myndighetene hevder. I virkeligheten var det vel aldri noen grunn til å tro at det skulle skje et fullt politisk hamskifte i Egypt; til det var generalene for sterke.

De militære kontrollerer rundt 40 prosent av økonomien, har egne domstoler, og soldater og offiserer er ikke underlagt grunnloven på samme måte som vanlige egyptere er. Hvem vil gi fra seg slike privilegier? En del skeptikere advarte allerede i 2011, men da var euforien så stor at mye av pessimismen druknet i troen på at noe nytt var i gjære.

Som i Tyrkia eksisterer noe som kalles Den dype stat. Der befinner det seg framtredende militære, politifolk, politikere, jurister, økonomer, forretningsfolk og journalister. Dette er et skjult maktapparat med enorm innflytelse. I Tyrkia ser regjeringspartiet AKP ut til å ha svekket denne hemmelige organisasjonen. I Egypt begynte Morsi arbeidet, men var knapt kommet i gang før han ble styrtet i juli i fjor.

LIKHETEN mellom det nåværende regimet og Mubarks er altså slående. Men det kan bli enda mer brutalt. Forrige mandag ble 523 mennesker i byen Minya, de fleste fra Det muslimske brorskap, dømt til døden for å ha satt i gang et opprør i august i fjor.

Demonstrasjonene kom etter at de militære hadde slått ned på opposisjonen. Én politimann ble drept. Nå var bare 147 av de tiltalte til stede i retten fordi resten er på rømmen. Men saken var en farse. Den foregikk over to korte rettsmøter, og forsvarerne kom ikke til orde. Nå foreligger det appellmuligheter, blant annet gjennom stormuftien i Kairo, og USAs president Barack Obama vil ganske sikkert slå hardt ned på generalene dersom en eneste av de dødsdømte må møte med livet. Men dommene er avsagt og sier alt om det nye regimet.

EGENTLIG SKULLE 683 andre islamister vært stilt for retten fredag, inkludert brorskapets leder Mohamed Badie, men den rettssaken er utsatt til 28. april. Badie er i skjul, og bare et mindretall vil være til stede 28. april, slik tilfellet var forrige mandag.

Tidspunktet for denne rettssaken er imidlertid interessant. Ifølge planen skal presidentvalget avholdes før 18. april, og skjer det kan Sisi vente med kritikken mot de nye dødsdommene til etter at han er valgt.

KANSKJE blir valget utsatt, men den ene etter den andre av potensielle kandidater har trukket seg - fordi de vet at Sisi vinner uansett. En som stiller er Hamdeen Sabbahi, en tilhenger av den tidligere panarabiske helten Gamal Abdel Nasser. Han vil prøve å skaffe seg alliansepartnere, men er sjanseløs.

Paradoksalt nok er det ultrareligiøse al-Nour-partiet ikke forbudt, men ledelsen har ligget lavt politisk. Al-Nour får delta i valget men har ikke avgjort om det skal stille kandidat.

SISI TRENGER TROLIG ikke å fuske for å vinne. Det muslimske brorskap har tapt mye anseelse, ikke minst fordi Mohamed Morsi opptrådte svært enerådende som president. Men mange egyptere ser også - slik situasjonen har utviklet seg - ut til å foretrekke sikkerhet og økonomi framfor demokrati.

Derfor mener noen at Sisi allerede har tatt sikte på å bli Egypts nye farao.

MEN OPPGAVEN synes svært vanskelig. Den økonomiske situasjonen forverres, det spekuleres om nye voldsbølger som kan ramme turistnæringen og dermed titusener av arbeidsplasser.

Kristne koptere som angivelig utgjør rundt 10 prosent av befolkningen, frykter nye overgrep fra militante islamister, noe som igjen vil forverre stabiliteten i landet. Og foreløpig sitter bare ekspresident Mohamed Morsi i arrest og rettsaken mot ham er ikke avsluttet.

Er Sisi lur, venter han nok også med den avgjørelsen til han er valgt til president.   

Lik Dagbladet Meninger på Facebook