Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tilbake til barbariet

Kjartan Fløgstad ser for seg et dramatisk nytt verdenskart i sin siste roman. Ikke alt er helt science fiction.

NY ROMAN: Kjartan Fløgstad er tilbake med ny roman, tre år etter bejublede «Grense Jakobselv». Der skriver han både om 22. juli og om hvordan verden kan se ut dersom kapitalkreftene ikke tøyles. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY ROMAN: Kjartan Fløgstad er tilbake med ny roman, tre år etter bejublede «Grense Jakobselv». Der skriver han både om 22. juli og om hvordan verden kan se ut dersom kapitalkreftene ikke tøyles. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

(Dagbladet): Soldatrepublikker i Sentral-Asia, regjert av NATO-tropper som nekter å komme hjem fra krigen i Afghanistan. Narkostater i Mexico som ekspanderer inn i Texas og Arizona. Oljerike fyrstedømmer på Nordkalotten og fascistiske, pseudoskandinaviske kongedømmer i den amerikanske Midtvesten som hyller Varg «Greven» Vikernes og ligger i militær konflikt med sine nabostater.

Det er litt av et verdenskart Kjartan Fløgstad (68) tegner opp i sin nye roman «Nordaustpassasjen», som utspiller seg bare noen få år fram i tid.

Nærmest et fullstendig sammenbrudd av sivilisasjonen, et tilbakefall til et barbarisk, førkapitalistisk samfunn.

- Det er viktig å få fram at dette ikke er noen realistisk roman, men en burlesk historie som er fortalt av en mann hvis troverdighet kan trekkes i tvil. Han må ikke forveksles med meg selv, sier forfatteren.

Men:

- Boka kan absolutt leses som et varsku om hva som kan komme til å skje dersom den ustyrlige kapitalismen ikke får en sterk og velorganisert venstreside som motvekt.

Forunderlig - Det verdensbildet som beskrives er ikke realistisk på kort eller mellomlang sikt. Men den pågående krisa i kapitalismen kan gå svanger med mange forandringer. Jeg synes for eksempel det er forunderlig at i de samfunnsmessige følgene i et land som Spania - der 50 prosent av ungdommen mangler lønnet arbeid, ikke er mer radikale enn de har vært til nå. Og forandringene som kommer, behøver ikke bare være til det gode, sier Fløgstad illevarslende.

- Kanskje må det bli verre før det blir bedre igjen.

Det er fjortende gang Sauda-forfatteren har levert en roman, og langt fra første gang han dikter med utgangspunkt i en allerede dramatisk politisk historie. Men denne gangen kom virkeligheten nærmere enn den pleier.

- Jeg hadde allerede et stort manus klart den 22. juli 2011. Som alle andre ble jeg lamslått og var nummen i lang tid etterpå. Deretter presset det seg fram at fortelleren i boka fikk behov for å definere seg i forhold til terroren og tolkinga av det som skjedde, sier han.

Tankeeksperiment Mens vi sitter i forlagets møterom og snakker, legger 22. juli-kommisjonen fram sitt arbeid på SAS-hotellet bare et steinkast unna. Fløgstads romanfigur hevder selv å ha levert materiale til kommisjonen, og klager over at hans refleksjoner ikke synes å være tatt hensyn til i sluttrapporten.

Det dreier seg både om terroristen som antimarxist, og som en mann med bakgrunn fra Oslo vest, det tradisjonelle norske statsetablissementets nabolag.

- Romanens forteller lager seg et tankeeksperiment: Hva hvis terroristen ikke kom fra Smestad, men fra Rena, slik det feilaktig ble rapportert om rett etter at terroren skjedde? Da, tenker fortelleren, ville Rena bli spavendt, og alle steiner som kunne kaste lys på hans bakgrunn ville bli snudd. Ifølge min forteller har det skjedd i mindre grad fordi terroristen kom fra der han kom fra. Jeg har selv tenkt i de baner, sier han.

En av oss - Det er mye verre å hanskes med en terrorist som kommer fra oss selv, som er en del av oss, sier Fløgstad.

- Det nevnes i boka at verken bombingen av jernbanestasjonen i Bologna i 1980 eller Oklahoma i 1997 forandret samfunnene der det skjedde. Begge ble utført av hjemlige terrorister. Men da terrorister kom utenfra og begikk angrepet 11. september, forandret det våre dagligliv, sier han.

- Hvis en fiende kan defineres som utenfra oss, er det lettere å ta stilling til ham og ta sine forholdsregler. Derfor er det slett  ikke sikkert at 22. juli-terroren vil forandre oss - hvertfall ikke på en så synlig måte som dersom terroristen kom fra Iran eller Irak - eller fra Rena, tror jeg.

Egne erfaringer Vi skylder leseren å gjøre oppmerksom på at «Nordaustpassasjen» egentlig ikke handler om verken finanskrise eller terrorisme. Bokas hovedberetning følger to små gutter som evakueres fra den republikanske siden et borgerkrigsherjet Spania på 30-tallet: Den ene til Mexico, der han ender med en karriere i kulturindustrien og som politisk radikal, den andre til Sovjetunionen, et karriereløp som bibliotekar og helt andre politiske holdninger.

Og dette er langt fra så far-fetched som andre deler av boka.

- Går du denne historien etter i sømmene, vil du se at det godt kunne ha skjedd. Så langt jeg har klart å finne ut av, er de historiske fakta i denne fortellingen sannferdige. De bygger på mine egne reiser og erfaringer gjennom et langt liv, avslutter forfatteren.

SAMMENBRUDD: - Kanskje det må bli verre før det blir bedre igjen, undrer Kjartan Fløgstad om fremtiden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SAMMENBRUDD: - Kanskje det må bli verre før det blir bedre igjen, undrer Kjartan Fløgstad om fremtiden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media