Tilbake til fortida

Med romanen «Halvbroren» på 650 sider er Lars Saabye Christensen bokstavelig talt hjemme i Oslo 2.

Vi treffes i det skarpe lyset utenfor Majorstuhuset, tar en kaffe på Samson konditori. Dette er Lars Saabye Christensen-land. På 650 sider bretter han ut historien om Barnum og halvbroren Fred fra Fagerborg.

- Barnum? Det navnet har jeg fra den amerikanske sirkuskongen Phineas Taylor Barnum. Miljøet i romanen befinner seg innenfor mitt litterære landskap, som er Oslo 2 og 3. Det er viktig å understreke at noe av handlingen er lagt til Røst i Lofoten, og da har jeg hatt stor nytte av bagasjen jeg har fra mine år i Nord-Norge. Men stort sett er det deler av Oslo som Majorstua, Marienlyst og Fagerborg som utgjør handlingens kulisser.

Lars Saabye Christensen er altså tilbake i gamle, litterære trakter. Romanen «Halvbroren» er historien om Barnum, den minste gutten på Fagerborg, og hans halvbror og familiens sorte får, Fred. Boka strekker seg fra frigjøringsdagen 8. mai 1945 til filmfestivalen i Berlin nesten 40 år seinere. Da har den ydmyke Barnum blitt en forfyllet filmmanusforfatter.

- Både besteforeldrene mine og flere av mine venner bodde på Fagerborg. Som forfatter er jeg avhengig av å ha en geografi som jeg er fortrolig med, og i denne delen av Oslo er jeg lommekjent.

Levende modeller

Hvis du går noen hundre meter oppover Kirkeveien, kommer du til Fagerborg. Det er i en av de store bygårdene på høyre side Barnums mor blir voldtatt på tørkeloftet den dagen freden kommer til Norge.

- Jeg kjenner dette miljøet og har under skriveprosessen gått grundig til verks. De ulike bydelene i Oslo var mye mer stabile tidligere. Folk flyttet ikke, så bydelene ble som små landsbyer. Fagerborg var på 50- og 60-tallet en slik landsby, fylt med originaler og nysgjerrighet. Fagerborg var et sirkus.

Selv er forfatteren oppvokst på Skillebekk, også det på Oslos vestkant. Han er imidlertid ikke redd for at den sterke konsentrasjonen rundt enkelte deler av hovedstaden skal være en hindring for lesere fra andre steder i landet.

- Tvert imot. Jo mer lokal og spesifikk du er, desto tydeligere og mer universell blir boka. Motsatt blir en roman mer diffus og uklar jo mer generell du skriver den.

- Vil folk som er født og oppvokst på Fagerborg, finne seg selv i boka?

- Nei. Figurene i boka er summen av den erfaringen jeg har som menneske. Jeg bruker sjelden levende modeller. Hvis noen skulle kjenne seg igjen, er det bare å beklage.

Ingen hvileskjær

Med utgivelsen av «Beatles» i 1984 ble Lars Saabye Christensen en av landets mest populære forfattere. Historien om kameratgjengen fra Skillebekk er oversatt til flere språk og solgt i langt over 100000 eksemplarer. Siden den gang har Saabye Christensen skrevet flere romaner, noveller, diktsamlinger og skuespill. I tillegg har han som medlem av bandet Norsk utflukt gitt ut to plater. Med «Halvbroren» er han tilbake i det samme formatet og i det samme miljøet som «Beatles».

- Denne romanen er faktisk litt tjukkere. Jeg har hatt ideen til boka i mange år, og har jobbet med den i de siste seks, sju åra. Likevel er det først de siste to åra jeg har hatt den som hovedprosjekt. Jeg liker å holde på med forskjellige ting samtidig, og de siste åra har jeg skrevet meg ned i format og holdt meg til strammere og mer disiplinerte fortellersjangere.

- Har du hatt noen hvileskjær mellom «Beatles» og denne nye boka?

- Nei, alt det andre har vært nødvendig for meg. Det har i disse åra vært logisk å skrive poesi og noveller. Etter en utgivelse som «Beatles» er det nærmest en banal forventning om at det skal gå en linje derfra og videre rett fram i forfatterskapet. Derfor blir man nesten besatt av å gjøre noe annet, men det tror jeg bare er sunt.

Skarpt lys, dypt mørke

- Jeg blir vel ikke den siste som spør om du har skrevet en ny «Beatles»?

- Jeg hadde en vag mistanke om at det temaet ville dukke opp. Dette er riktignok en annen historie. Samtidig er det et portrett av Barnum, den litt spesielle gutten som prøver å finne en logikk, en mening, og det finner han ved å dikte og lyve. Dette er en tematikk jeg har jobbet med hele tida, men i denne romanen er lyset skarpere og mørket dypere. Jeg puttet alle de tidligere litterære personene mine i vaskemaskinen og satte den på kokvask. Ut kom Barnum, og han hengte jeg til tørk på kontoret. Barnum og de andre personene i denne boka går og venter på noe som er forsvunnet. Det er ei bok om savn og fravær.

- Men liker Barnum Beatles?

- Nei, Barnum liker Cliff Richard.

VENDER TILBAKE: Lars Saabye Christensen har skrevet en murstein av ei bok fra områdene rundt Majorstua i Oslo.Foto: TOM MARTINSEN