MED EGNE ORD: Nils Christian Moe-Repstad er født 1972. Han debuterte i 1996, og har utgitt seks diktsamlinger. Foto: Alf Solbakken
MED EGNE ORD: Nils Christian Moe-Repstad er født 1972. Han debuterte i 1996, og har utgitt seks diktsamlinger. Foto: Alf SolbakkenVis mer

Tilbake til fortiden

Poetisk polyfoni med sitatmosaikk fra fortiden.

||| BOK: Hundevakten er vakten om bord på skipet fra midnatt til kl. 04.00. Nils Chr. Moe-Repstad kaller sin diktsamling «I hundevaktene». Dikteren befinner seg på havet, den eneste våkende bevissthet om bord. Det er duket for diktning.

Havet, alt begynner med havet.
Havet er begynnelsen til alt

Slik intonerer han. Det er ikke nettopp smålåtent. Og jeg spør: Hvor har jeg lest slike ord før? Iallfall lignende ord, om ikke i Johannesevangeliet: «I begynnelsen var ordet.»

Poetiske romJeg stanser ofte opp i lesningen med det spørsmålet.

For Moe-Repstad skaper poetiske rom der også andre dikteres stemmer får lyde, som sitater, parafraser, allusjoner, antydninger. Vi drar iallfall kjensel på greske myter, Bibelen, Shakespeare og Eliot underveis. Men ordene faller ikke alltid i Moe-Repstads dikt slik de faller i originalen.

«April er den grusomste måned», skriver Eliot. (Paal Brekkes gjendiktning). «april, den grusomme», skriver Moe-Repstad.

Sitatmosaikk«Jeg skal si jeg har brukt tida/til å referere andres ord.» Dette er iallfall hans egne ord og kan vel nærmest forstås som en poetikk.

For den sitatmosaikken Moe-Repstad skaper, er noe annet enn en litterær quiz.

Den har med det Eliot kaller historisk sans å gjøre; nåtidens dikter forholder seg til fortidens diktere, avstander i tid og rom får samtidighet innenfor diktet. Odderøen og Egeerhavet, Moe-Repstad og Orfeus møtes i poetisk polyfoni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke minst Moe-Repstads egen stemme klinger både rent og urent med i dette spillet.

Han kan bli noe overtydelig til tider.

Men jeg satser på at det er med egne ord han tegner dette nydelige, lyriske draftet, åndfullt og konkret på samme tid:

Kursen er en ligning, fra en lengde til en annen.

Jeg har summert det jeg holder hellig,

noe glemt, noe funnet:

en kobbernagle, et navn,

et system for sjøfarende.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 14. september 2009.

Vis mer