Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tilbake til framtida

Metallica koser seg i egen storhetstid på sitt første skikkelige studioalbum på seks år.

CD: Det har vært turbulente tider for verdens største hardrockere. Istedenfor å bruke tida kreativt i studio har kvartetten vært opptatt med rettssaker, coverlåter, b-sider og symfoniorkester - bassist Jason Newsted sluttet etter 14 år, og vokalist/gitarist James Het-field måtte på avvenning. Det så stygt ut. Men etter terapi og mengder med sjølanalyse er Metallica tilbake med metal de ikke har banket ut siden «Ride the Lightning» (1984) og «Master of Puppets» (1986).

Brutalt

For nå brøler Hetfield «I need to set my anger free» og lar vreden thrashe over oss i 75 ville minutter med brutal rock. Det er takk og farvel til sørstatsboogie, radioballader, rockehymner og alternativ eksperimentering. Metallica byr på hele sitt supersoniske arsenal av temposkifter, intrikate arrangementer, beinknusende grooves og gitarer på speed. Melodisk henter de delvis fra 90-tallsskivene sine, her og der hører du litt Alice In Chains, Tool, og tittelsporet har en nu-følelse over seg. Men det som hever «St. Anger» over gjennomsnittet, er Metallicas signaturaggresjon og intensitet hentet rett fra 80-tallet.

Tilbakeblikk

For «St. Anger» er albumet Metallica måtte lage, bindeleddet som gleder gamlefansen og imponerer kidsa. For å få til det prioriterer de et verdig tilbakeblikk mot sin musikalske storhetstid framfor å rydde nytt land. Kommersielt kan det gå alle veier, de har jo langt på vei balladet seg opp i rockens elitedivisjon. Men når Hetfield brøler «kill, kill, kill, kill» er det godt å vite at Metallica har lært å rocke igjen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media