Tilbake til framtiden

Lars Joakim Ringom sier nei til filmskolen, nei til sponset ferietur med ukeblad og nei til å dele ut Norges gjeveste TV-pris. Men han inviterte FREDAG inn i livet sitt.

- JEG VAR INNOM en hamburgerbar i Oslo tidligere i uka. En mann ropte ut i lokalet at «du spanderer på alle, ellers blir det bråk.» Men det var en dame der også, en litt sliten en, som applauderte meg inn. Hun løp avgårde for å hente et kamera. Så kom hun tilbake, la en pels rundt nakken min, og spurte om å få et bilde sammen med meg. «Så barnebarna hadde noe å være stolte av», sa hun. Til slutt klappet alle.

Lars Joakim Ringom har kommet tilbake til livet.

PÅ GATA PÅ LILLEHAMMER skriker de. 15-åringene og 40-åringene. En dame henger ut gjennom det hvite trehuset sitt og veiver med armene. Hun er godt voksen. Barna hennes kommer ut, de også.

- Jeg klarte ikke å dy meg. Plutselig sto han der, rett utenfor huset vårt. Det beste som har skjedd byen siden Lillehammer-OL. Du aner ikke hvor stort dette er for oss. Det er som om han har bodd inne i stua vår de 100 siste dagene.

Dama skriker det ned på gata, fra andreetasjen sin. En annen dame på 40, og moren hennes på rundt 80, vil bare gi kos. En lærerinne fra Lillehammer spør om Lars Joakim kan skrive 64 autografer på rappen slik at det skal holde til alle elevene hennes.

Og «Billy», så klart. «Billy» kommer joggende gjennom puben sin. Puben hvor punkrockerne sitter i første etasje og sjømannshjemmet holder til i andre, og som ellers byr på «dart, sjakk, bridge, biljard, jukebox og øl». Billy har tatt sats fra andre enden av baren. Han er den mest rocka mannen i Lillehammer by. Og nå kaster han seg over stamkunden Lars Joakim. Den tilbakevendte broren.

- Jeg skjønner ikke hvordan du har fiksa're. Du skal vite at jeg har glist som faen. Jeg har sittet her hver eneste dag og sett på deg. Har du snakka med alle? Med Lars Erik? Lars Erik er i Iran nå. Har kjøpt seg motorsykkel der.

- Men han lever?

- Han skal kjøre hjem til Lillehammer. Skal prøve å komme inn i Afghanistan først. Ganske friskt. Han sa du kom til å vinne før han dro. Det er det som er det rare. Og vi da, som ikke visste noe før du dukket opp inne i TVen vår.

- Jeg hadde ikke lov til å si det, sier Lars Joakim.

- Men jeg satt sammen med en venninne av meg dagen før. Hun sa at hun ikke kunne skjønne hvilke mennesker som kunne få seg til å melde seg på dette grusomme Big Brother-programmet.

NESTE DAG STEG Lars Joakim Ringom ut av en limousin på Fornebu med en matte av falske dreadlocks på hodet, og med en fløyte rundt halsen i tilfelle han skulle gå seg vill.

En dag i mai, det var mot slutten av oppholdet, sendte han ut en melding via sin dagbok, som om han satt låst fast inne i en ubåt. Det var så bitende klaustrofobisk: «Man kan ikke ringe noen, ikke dra til en kamerat. Situasjonen kan du ikke vike unna, for neste dag ser du de samme trynene du har sett de siste 80 dagene.»

Etter 90 dager kom det mer: «Det merkelige er at isolasjonen og vissheten om at vi trenger hverandre, gjør oss venner med mennesker vi ikke hadde kastet et blikk på der ute i det fri.»

Så vant Lars Joakim Big Brother.

- GI OSS NOE SPENN, hvisker en rusten mann vi passerer i puben på Lillehammer. Snart baner to jenter på ni år seg vei gjennom puben, også. De er for sent ute til fotballkamp, men moren deres sier at de ikke kan la denne sjansen glippe.

- En av jentene som ville ha bilde her nedi gata, hun jeg holdt armen rundt. Hun skalv. Hele hun skalv. Jeg følte meg ikke så jævlig lur, sier Lars Joakim.

- Og akkurat nå, mens vi satt her, ringte fetteren min meg opp for å fortelle at en 89 år gammel dame hadde tatt kontakt for å si at hun ble så glad da jeg vant at hun begynte å grine.

Lars Joakim Ringom sier at det er snålt.

- Vi var akkurat kommet ut fra et nettintervju, vi tre som satt igjen i huset, da dette merkelige skjedde. Det kom en rød bil i retningen vår. Inni satt to godt voksne jenter. Det neste jeg hørte var et smell. Jeg tenkte ikke over det før noen sa det til meg, at det var på grunn av oss de hadde mistet kontrollen. Rodney løp til. Han rygget bilen opp av grøfta for dem. Det gikk bra med jentene. Det gikk såpass bra med dem at de, etter å ha takket Rodney, kom fram med et kamera. Det var det jeg var så forbauset over. At de tok seg i å spørre om å få et bilde sammen med oss etter alt dette. Det var da jeg tenkte: Hva er i ferd med å skje med Norge? - Jeg har ikke gitt ut plate, jeg har ikke gjort noe som fortjener kunstnerisk anerkjennelse. Jeg er ikke medlem av a-ha. Jeg mener... Jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Men noe må ha skjedd. Jeg har forholdt meg til ti personer i 100 dager, og vunnet en million kroner. Det er sykt. Nå prøver jeg bare å få kontroll over den nye statusen min.

INNE I STUA i rekkehuset i Stabbursveien på Lillehammer står moren. Hun klemmer. Hun er blank i øynene.

- Her satt jeg hver bidige kveld og så deg. Vet du det?

- Jeg skulle spandere middag på familien min på fredag. Da regningen var på vei, fant jeg ut at kortet mitt hadde gått ut i mars. Mamma måtte legge ut, innrømmer millionæren.

Denne uka sa han nei til å dele ut Gullruten, Norges gjeveste TV-pris.

- Jeg har ikke kommet meg helt. Jeg har ikke skjønt nok om den figuren jeg har blitt. Det er ingen mening i å skulle stå på en scene og dele ut pris, da. Han sa nei til å la et ukeblad betale ferien hans, også.

- Alt vi trenger er to timer. Resten av ferien er din. Din helt alene, sa ukebladet.

- Nei takk, sa Lars.

- Om du får bestemme reisemålet selv? prøvde ukebladet.

- Nei, det ligger ikke helt for meg, sa Lars.

- Jeg vil ikke falle i de fellene. Jeg vil bare ikke hoppe på det første og det beste tilbudet. Dessuten kommer jeg til å gi avslag på tilbudet om skoleplass på Filmskolen. Det har skjedd så mye. Det har dukket opp muligheter som jeg aldri hadde fått før Big Brother. Jeg har fått tilbud om ganske store saker. Men jeg har ikke svart på noe ennå.

SEINERE, PÅ PUBEN til «Billy», stiller vinneren av Big Brother oss et spørsmål. Han sier det bare rett ut som han tenker det:

- Hvor lenge tror du alt dette vil vare? Viraken? Denne støyen? Denne...berømmelsen?

Vi svarer «i et år kanskje.»

- Jo, men det er den sangen med Faith No More, «King for a day, Fool for a lifetime» jeg kom til å tenke på. Det er så forvirrende dette livet mitt akkuart nå. Men snart skal jeg stikke avgårde.

- Og neste gang, sier Lars Joakim Ringom.

- Neste gang skal jeg tippe i Lotto i stedet.

FØRST: >Lars Joakim Ringom (23) er tidenes første norske Big Brother-vinner. Etter å ha vært skånet for alt oppstyr i seks dager etter seiersfesten, fulgte vi ham helt hjem. Tilbake til virkeligheten.Foto: SVEINUNG UDDE YSTAD