Tilbake til gamle synder

Bildene fra Tyrkia som nå går over hele verden, minner om forholdene som var i landet en rekke ganger i det forrige århundre.

Kommentar

MILITÆRKUPP, et brutalt undertrykkelsesapparat, tortur og politibrutalitet var det mange forbandt med Tyrkia i flere tiår på 1900-tallet. Så roet det seg litt ned, det moderate islamistiske partiet AKP kom til makta for litt over ti år siden, og forholdene i landet bedret seg. Tyrkia inngikk forhandlinger med EU om medlemskap, dødsstraff ble avskaffet, kurderne fikk litt mer frihet og ikke minst; landet fikk et økonomisk oppsving som overrasket selv de mest kritiske Tyrkia-kjennere.

Men under overflaten ulmet det. Selv om AKP framsto som et slags europeisk kristelig-demokratisk parti, fryktet mange at sekularismen som ble innført av landsfader Mustafa Kemal Atatürk, sto for fall. Og samtidig satt de militære med maktapparatet, og det fantes en «dyp stat» der høyere offiserer, politikere, jurister, journalister og mektige forretningsfolk skulle sørge for at Atatürks ideologi, kemalismen, skulle bevares for all framtid.

STATSMINISTER Recep Tayyip Erdogan gikk sakte, men sikkert til angrep på disse udemokratiske delene av tyrkisk samfunnsliv. Han klarte å minske de militæres makt og ta opp kampen mot angivelige medlemmer av «Den dype staten», som ifølge myndighetene planla å styrte den folkevalgte regjeringen. Titalls av mektige personer står for retten, og selv om det ikke er noen røyk uten ild, er ikke alle overbevist om at samtlige av de tiltalte er like skyldige. Men uansett ser Erdogan ut til å ha klart å kvitte seg med en del mektige fiender.

Men ingen vet hvor mektige generalene, som også har økonomiske interesser i Tyrkia, fremdeles er. Pessimistene mener de kan være i stand til å gjennomføre et nytt militærkupp, men det vil i så fall være den endelige kroken på døra for et EU-medlemskap, som riktignok i alle tilfeller synes tvilsomt. Det er imidlertid interessant at det har kommet ubekreftede meldinger om at medlemmer av de væpnede styrker har deltatt i demonstrasjonene de siste dagene og at flere skadde har fått hjelp av militære leger. 

ERDOGAN er demokratisk valgt, med rundt halvparten av stemmene i 2011. Men selv om Tyrkia har mange demokratiske institusjoner, er det også mye som er skjevt og som har utviklet seg til det verre de par siste åra. AKP synes å gjennomføre en sakte, men vel planlagt islamisering av det sekulære tyrkiske samfunnet. For kort tid siden ble et ungt par en reprimande for å ha kysset hverandre på offentlig sted. Nylig ble det også innført en lov som gjør det forbudt å selge alkohol fra kiosker mellom klokka ti om kvelden og seks om morgenen. Nå er ikke tyrkerne som sådanne storforbrukere av alkohol, men loven blir sett på som et skritt mot islamisering.

YTRINGSFRIHETEN har aldri hatt gode kår i Tyrkia, heller ikke under Erdogan. Den verdenskjente forfatteren og nobelprisvinneren Orhan Pamuk holdt på å havne i fengsel fordi han hadde antydet at osmanene hadde drevet folkemord på armenerne under 1. verdenskrig. En rekke forfattere og journalister er blitt fengslet, mange fordi de har forsvart kurdernes sak, noen fordi de har kritisert AKP-regjeringa for å islamisere Tyrkia og enkelte andre for blasfemi. Det skal sitte et syttitalls reportere i tyrkiske fengsler, og presseorganisasjoner har omtalt landet som et av de verste i verden når det gjelder å fengsle journalister. På statistikken til Reportere uten grenser ligger Tyrkia på 148. plass av 169 registrerte land. Flere titalls forfattere og diktere er også blitt sperret inne for sine meninger. Den norske PEN-klubben er blant organisasjonene som kjemper for de som lider under mangel på ytringsfrihet.

MEN TYRKIA er et sammensatt land, og det er viktig ikke å se alt i svart-hvitt. Til tross for titusener av demonstranter i gatene, har trolig Erdogan fremdeles et klart flertall blant velgerne. Konservative tyrkere på landsbygda, i slumstrøkene i storbyene og blant småborgerskapet vil nok støtte ham i tida framover også, selv om han kan miste en del tilhengere. Demonstrantene er også en sammensatt gruppe. I går kom det meldinger om at mobben er i føringa, ikke minst i Ankara. Det stemmer med opplysninger fra Istanbul søndag der det kom fram at det var splittelse mellom moderate og voldelige demonstranter.

OG HER KOMMER VI til en av sakens kjerner. Hva gjør politiet og sikkerhetsstyrkene når de blir angrepet? Fredag og lørdag er det ingen tvil om at politifolkene brukte brutal makt mot mennesker som gjennomførte fredelige demonstrasjoner. Så kom ordren søndag om at politifolkene skulle trekke seg tilbake, og det ble stille, i hvert fall på ettermiddagen.

KANSKJE ER noe av årsaken til politifolkenes fortsatte bruk av vannkanoner og tåregass at de blir angrepet. Men det er en lang tradisjon for politivold i Tyrkia. Og sier folk hopp, så hopper nok sikkerhetsstyrkene mer enn gladelig. Voldskulturen blir ikke borte med et pennestrøk.     

NYE PROTESTER:  En demonstrant holder opp det tyrkiske flagget med et bilde av det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Ataturk, i Ankara. Foto:  REUTERS/Umit Bektas/NTB Scanpix
NYE PROTESTER: En demonstrant holder opp det tyrkiske flagget med et bilde av det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Ataturk, i Ankara. Foto: REUTERS/Umit Bektas/NTB Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.